Denne posten er skrevet tre ganger pga sene endringer, beklager hvis den er rotete.

Første finaledeltager var Frøken Makeløs.

Frøken Makeløs, du skrev et dikt om Google, hvor du fikk med temaene kompetansekartlegging og murgulf. Juryen sa: Uhyre velskrevet. God ide, godt gjennomført. Overraskende slutt. Klart bedre enn den jevne bloggpost der ute. Lett og morsomt. og slengte på et par ekstra øyne fordi bidraget var kort. 14 i terningkast fra juryen og seks stemmer i kommentarfeltet blir til sammen 20.

Frøken Makeløs, da du ble en av de tolv finalistene på Wild Card sa du at du ville kopiere Margaret Berger, som ble nummer to i norsk idol på Wild Card. Med pollen medregnet viser det seg at …

… vi skal ha innlegget først og deretter dommen …

Kartlegging av Googles kompetanse

Du kan skrive på alle språk som fins,
kjenner definisjonen av en provins
Vet forskjell på Riesling og Muskatell
og navnet på faren til Alfred Nobel

Du vet hvilke land som har presidenter
og kan kalkulere med koeffsienter
har oversikt over all terminologi
og kan forelese om astrologi

Du vet navnet på alle dyr og fugler,
har kunnskap om indiske stormoguler,
kan analysere lyrikk og prosa
og kjenner til underlig kuriosa
…

Det er ikke rart at man kanskje tror
at du vet om alt mellom himmel og jord
Men hemmeligheten din avsløres her;
du aner ikke hva en murglumf er

Frøken Makeløs, du er i topp to og må sette deg i stolen.

——–
Neste deltager var Victoria

Victoria, du skrev om Isocamp, som var ordet din konkurrent Frøken Makeløs ikke ville ha i finalen, og som både du og den andre finalisten bygde bidraget rundt. radiohode sa: I tillegg til å demonstrere en sikker stil har bidragsyteren prestert å skrive inn en vakker historie. Dette er vinneren i mine øyne.

Juryen ga terningkast 13, du fikk 7* kommentarstemmer, sum 20, det samme som første kandidat. Dere har også samme plassiffer på de to avstemningene. Det er for jevnt, pollen avgjør, og den sier …

… vent …

Drømmen om Isocamp

Jeg satte meg på bussen, hvilte hodet mot ruta. Vinduet var skittengrått, det var vanskelig å se ut. Musikk på øret. Etter fire stopp gikk jeg av, ble gående med hodet vendt ned mot bakken. Jeg sparket småstein mens jeg gikk bortover veien, mot parken, til benken jeg skulle sitte litt. Jeg hadde store planer om å sette meg ned, tenke på livet, tenke litt over selve livet, hva jeg vil med det og hva jeg faktisk nå gjør med det.

Ute kjentes været ut som en hybrid mellom tidlig vår og sen høst. Foran meg gikk et gammelt par. Mannen holdt kona si i armen, forsiktig, men samtidig trygt. Slik hadde de gått sammen, mange tusen ganger, de fulgte hverandres takt. De smilte til hverandre.

Jeg stusset litt over at jeg umiddelbart hadde kategorisert dem som et ektepar, for hva kunne vel jeg vite om dét, selv om de er gamle kan det jo hende at de

brøt med konvensjonene, rømte av gårde, kanskje mot familiens vilje, fordi hun var gravid og bare 16 år, mens han var ateist og kunne ikke, ville ikke, orket ikke tanken på å gifte seg – og hun hadde ikke et like avklart forhold til å fornekte Gud som det han hadde, men de var sammen, han, hun, de to, snart tre, og de trengte ikke noen Gud så lenge de hadde hverandre.

Jeg hørte at de snakket, og det var ikke om Gud, om å rømme, om ateisme eller om ungdomsgraviditet. De snakket om at de skulle besøke datteren sin som skulle spille i en Høgskulesymfoniorkesterkyrkjekonsert, for ho budde ein stad på Vestlandet og der snakket de visst slik, og det var da veldig mange ord satt sammen i en eneste smørje, men det var sikkert fint, de måtte høre på det, og så skulle de få tatt den turen de ikke rakk i vinter. Jeg hørte den eldre damen snakke om at de kanskje burde fått seg et mer permanent fortelt, hun sa:

-Hadde det ikke vært fint endelig å slå litt rot, også når vi er på tur, du vet jeg har litt vondt i leddene mine, jeg er jo blitt en gammel krok, og det er du også, og du har også vondt, å jo – ikke se på meg med det blikket der, jeg vet det, jeg; Jeg kjenner da deg! Og, vi er gamle og tida har gått. Nå vil jeg sette meg ned med deg, se på sola og puste piano. Planus, vennen min. Jeg har drømt om planus i femti år nå. Jeg trenger at det er litt jevnt under føttene mine.

Og mannen, han tok i mot, han smilte, og sola lagde sølvstråler i håret hans, mens han kikket ned på henne og sa:

-Ja, kjære gamle kona mi, nå skal du jammen meg få den Isocampen du har drømt om så lenge.

Og jeg ble gående bak dem et stykke til, og kan hende så det veldig rart ut, for de gikk med sine gamle, korte, langsomme skritt, mens jeg er mer vant til syvmilssteg, jeg går som regel i raskt tempo, hardt mot asfalten, flisene, parketten. Videre, videre, alltid videre. Men nå, nå ble jeg gående bak dem, for jeg merket at jeg trengte å høre på noen gamle mennesker, to som hadde levd et langt liv sammen og fortsatt snille mot hverandre, eller kanskje aller mest snille mot hverandre fordi de hadde levd sammen så lenge, og ikke at de hadde levd sammen så lenge fordi de var så snille mot hverandre. Jeg tenkte på Odd Børretzen og verdens fineste ode til en kone, men plutselig så var de ikke gift lenger, og verden er full av illusjoner, men teksten til Odd er fin for det, og jeg smiler og gråter og ler av meg selv og mine egne reaksjoner hver gang jeg hører den. Å! Emosjonell, når jeg hører at han sier at

…nå er du en tegning. Et kart over livet ditt og mitt. En tegning av steder og veier vi gikk. En tegning av latter vi lo. En tegning av høstmørke veier. En tegning av gleder vi fikk.

Og da tenkte jeg, at jeg har også lyst til at noen ser på meg og tenker at strekene i ansiktet mitt er de veiene vi gikk sammen, at det ser ut som tegninger av morsomme kvelder hvor vi lo, og snakket om livet, og om alle gledene og sorgene som sammen lager dagene som former et liv, et liv sammen og at det var livet ditt og livet mitt og at sammen ble det

livet

vårt.

Og jeg kunne helt fint tenke meg å sitte i en Isocamp, med en mann som smiler til meg fordi han vet at årene vi har hatt sammen har gitt meg gikt, fordi det har vært så mange år, og gamle koner de får gikt, og at jeg må ha det trygt og varmt og godt på kveldene, men vi er på tur, for vi har alltid vært på tur, og slik skal det alltid være.

Det gamle paret foran meg rappet benken jeg hadde tenkt til å sette meg på. De snappet den rett foran nesen min. Hadde jeg gått litt fortere, hadde jeg gått i tempo, tempo, videre, videre alltid videre, som jeg pleier, hadde jeg sittet på den benken nå, men nå satte de seg ned der, og jeg smilte til dem, slik unge mennesker har lært at de skal smile til gamle mennesker, men aller mest smilte jeg fordi jeg hadde så lyst til å si at jeg håpet de fikk mange gode dager i Isocampen.

Victoria du er nummer tre i årets Bloggidol.
* En stemme i kommentarfeltet kom etter jeg skrev dette, men før jeg fikk stoppet avstemningen. Den endret det slik at Victoria vant kommentaravstemningen. Hun må også sette seg i stolen.

——
Siste deltager er som alltid Virrvarr.

Virrvarr, du skrev om en burlesk campingferie, og greide å flette alle seks temaordene inn i teksten. Vampus sa: En klar vinner. Ikke bare fordi bloggeren hadde fått med ALLE orda, men også på grunn av den morbide humoren. Terningkastene fra juryen var totalt 12, pluss 8 stemmer i kommentarfeltet gir 20, samme sum og samme sammenlagt plassiffer som begge konkurrentene. Bare pollen skiller. Virrvarr, dommen er at …

… først bidraget ….

Kryssord og campingferie

«Murglumf! Mnggghhhh! Ngphuuffff!»

Hun lager gurglelyder bak knebelen og det renner litt sikkel nedover haken. Slik hører desperat skriking ut gjennom en gummiball med lommetørkle over. Høyt nok til å høres av meg, lavt nok til å dempes av lyden fra Nitimen. Jeg skrur opp radioen og stryker henne over det svette håret. Ingen på campingplassen kan høre henne.

Vi har en imponerende campingvogn, en av de som ser ut som en portabel hytte. Når vi slår leir, bretter vi ut isocampen vår, og det ser ut som om vi bor i et lite, hvitt hus på landet. Alle andre er på harrytur, mens vi ser så classy ut at grilldress-naboene våre knapt tør hilse på oss. Vi lager klasseforskjeller på campingplassen. Når vi har brettet ut skjøteveranda, bærbare blomsterkasser, utemøbler i teak og montert glassveranda-åpningen og strukket ut parkett-gulvet, kan du stå der med den solblekede parasollen og de feite ungene dine og måpe.

Det eneste vi mangler er en brett-ut-hovmester og bærbart billijardbord. Tulla liker å spankulere rundt i Gucci-bikinien sin, drikke
paraplydrinker og smile overbærende blendahvitt til de mindre vellykkede naboene våre. Den perfekte, solariumsbrune kroppen hennes er en vandrende reklameplakat for Oslo Vests dyktigste plastiske kirurg.

Nå regner det ute, og Tulla sitter sammenkrøllet og løser kryssord. Av og til kaster hun en blikk bort på jenta som ligger bundet og kneblet på gulvet. Hun ligger bare så vidt unna innsyn for naboene, og tilfeldige forbipasserende som skulle haste forbi campingvognen vår, kan se alt Tulla og jeg driver med. Vi er de minst mistenkelige personene i hele verden.

Vi plukket henne opp i går. Hun er ikke en av campinggjestene, hun er lokal. En gave fra oven på den hvitmalte dørstokken vår. Hun var dritings, utmattet og ikke en dag over søtten. Hun hadde stukket fra noen gutter, hadde hun snøvlet. De hadde visst ville gjøre litt av hvert hun ikke var klar for. Vi hadde latt henne spy seg ferdig i den hvite, lekre klossettskålen vår, før vi gav henne to rohypnol i en cola. Hun våknet bundet og kneblet for en liten time siden.

«Snakk om tidenes dagen derpå, hm?» sier jeg. Tulla ler. Hun ler alltid av vittighetene mine.

«Synd det regner. Jeg har så lyst til å grille.» Tulla ser furten ut. Jeg smiler til jenta på gulvet. «Hører du det? Du er trygg så lenge det regner.» sier jeg. Tårene og skrekken lyser av øynene hennes og gurglingen stopper helt noen sekunder. Inne i hodet hennes et sted raser tankene. Hun lurer på om vi virkerlig har tenkt å bruke henne som grillmat, om vi har tenkt å spise henne.

Vi ser hverandre i øynene og jeg smiler til henne. Jeg kommer ikke til å gi henne noe entydig svar. Jeg vil se frykten hennes. Vi har lagt henne oppå en pressening. Hun kommer til å tisse på seg når hun blir redd nok, og vi liker ikke gris på gulvet.

Regnet sildrer langs vindusruten. Jeg liker frykt og Tulla liker følelsen av varme organer mot figrene og kjøtt mot tungen og vi var
meant to be. Jeg tar meg en Martini, P1 surrer i bakgrunnen, snart kommer værmelding og Tulla henger over kryssordet. Jenta bare gråter og er generelt sett ganske veloppdragen.

«Eksamen på enogtyve bokstaver? Hallo? Jeg fatter ikke hva slags norsk de kryssordfolkene snakker, jeg! Kopp blir varmdrikksbeholder, sitteinnrettning blir rumpe! Og noen av disse spørsmålene krever en helt bestemt kulturell bakgrunn. Hør på denne: “Ikke Bjølsenbitch, men..?”»

«Frognerfitter. Den tok til og med jeg, Tullamor.»

«Ja, men du tar poenget, Niels-Christian. Det verste ordet jeg har sett var «Kultur-arrangement» på 34 bokstaver. Vet du hva det var?»

«Nei,» sier jeg og skjenker i en Martini til henne også.

«Høgskolesymfoniorkesterkirkekonsert! Hørt sånt tøv?»

«Aldeles grusomt, darling.»

Jeg henter skarpe filétkniver fra kjøkkenskapet og legger dem utover bordet. Så naturlig som mulig begynner jeg å slipe den største av dem og observerer reaksjonen hos jenta. Hun gurgler, spreller, hikster og setter seg halvveis opp for å se hva jeg driver med. Tulla bryr seg ikke.

«Kompetansekartlegging! Der har vi det!» Hun skåler med seg selv og skriver som en gal.

«Hmm?»

«Eksamen på 21 bokstaver, vel!»

«Ah.» Jeg tester den nyslipte eggen på en tomat fra kjøleskapet. Bladet sklir gjennom tomaten som gjennom vann. Jeg har jentas oppmerksomhet hele veien. Jeg innser at jeg kommer til å trenge en liten sag og noen plastposer, også. Og en frysebag med kjølelementer eller to. «Jeg skal bare ut og hente noen ting, kjære!» sier jeg.

Tulla svarer ikke. Hun har aldri oppmerksomheten sin mer enn ett sted av gangen. Når hun spiser, spiser hun. Når hun knuller, knuller hun. Og når hun løser kryssord, kan hun ha huset fullt av kidnappede småpiker uten å la det forstyrre seg.

Jeg samler sammen alt jeg trenger i kjølebagen og bærer det bort til huset. Det tar litt tid å finne ting i bilen fra under paraplyen, og jeg tar meg god tid. Alle feil skjer når man tar seg dårlig tid. Jeg pakker alle tingene sirlig sammen, og smiler for meg selv. En kjølebag på en campingplass er det minst mistenkelige i verden.

Så fort jeg er innenfor igjen, hører jeg stemmen til Tulla: «Vet du det? Jeg lar deg gå om du vet det! Svar meg! Svar meg for faen!» Trøbbel. Jeg ser min kjære sitte overskrevs på pikebarnet. Hun har et solid grep om håret hennes, og spissen på forskjærskniven min peker en centimeter fra øyeeplet til jentungen. Tulla er ikke sint eller desperat, bare innbitt, opphengt og en smule sprø. Jeg går rolig bort til dem.

«Hva er det, Tullamor?» Jeg tar fra henne kniven. «Du må skjønne at gjesten vår ikke kan svare deg når vi har kneblet henne.» Tulla sier ingenting, bare rekker meg kryssordet. Det er nesten ferdig, men et blankt felt lyser mot meg og lager hull i en rekke vanskelige ord. Hun står fast.

«Nylig avdød,» hveser hun. «Nylig avdød på seks bokstaver, det begynner på L.»

Jeg ler. «Tulla, da. Også alle de ukebladene du leser? Jeg tror det er for tidlig på dagen for deg. Det skal stå “Ledger». Heath Ledger, ikke sant?» Luften går ut av henne, og hun sier ingenting, bare fyller ut bokstavene som mangler.

«Pusen. Lage sånt oppstyr på grunn av et kryssord.» Jeg pakker ut utstyret fra kjølebaggen. Tulla hjelper meg å gjøre istand, finner en bøtte til å samle blod i, kysser meg på kinnet og gliser til jenta på gulvet. Værmeldingen forteller oss at regnet bare er et skybrudd og melder solskinn resten av uken. Masse muligheter for grilling.

Kanskje vi ber med oss noen av naboene også? De kommer ikke til å tørre å si nei, og det er mer enn nok kjøtt.

Virrvarr, du må sette deg i stolen.

—- —-

Da står det mellom Frøken Makeløs og Virrvarr. Som nevnt var finalen klin jevn, det var nesten spooky å se hvor grundig jury og kommentarfelt nullet ut hverandre. Pollen avgjorde. Begge de to siste manglet ett terningøye hos juryen på å vinne hele greia.

**** det overstående skrev jeg klokken 18.00, da avstemningen endte. ******

Resultatlisten klokken 18.00 var:
3. Victoria
2. Virrvarr
1. Frøken Makeløs

Før jeg fikk lukket avstemningen offisielt kom en siste stemme, klokken 18.01. Vi har hatt som praksis å ta med slike stemmer.

Resultatlisten da leseravstemningen ble lukket var:
3. Virrvarr
2. Victoria
1. Frøken Makeløs

Victoria passerte altså Virrvarr på overtid. Men da var fortsatt juryavstemningen ufullstendig.

Klokken 19.30 kom stemmene fra Rockette. De så sånn ut:

Kryssord og campingferie
Terningkast 5
En flott og underlig skrudd historie. Ekstrakudos for å ha fått med alle ordene.

Kartlegging av Googles kompetanse
Terningkast 5
En aldeles herlig ode til Google. Jeg falt spesielt for slutten, som i mine øyne var en veldig kreativ måte å få med murglumf

Drømming om isocamp
Terningkast 6
Dette var en vakker og stemningsfull fortelling. En sånn som setter seg i tankene og hjertet ditt og lever lenge etter du har lest den ferdig. Well done!

Takk til alle som har stemt og deltatt. Rekkefølgen i årets Bloggidol blir presentert med bilder av finalistene i motsatt rekkefølge, først nummer tre, så nummer to, til sist vinneren.

Virrvarr, gratulerer med tredjeplass!

Frøken Makeløs, gratulerer med andreplassen! Du lyktes i å kopiere Margaret Berger eksakt.

Vi gratulerer vinneren av den aller første runden, Victoria, som vinner av årets Bloggidol!

Ved denne korsveien er Rockette dessverre indisponert, så i første omgang er det bare VamPus, radiohodeog Iversen som avlegger stemmer.

Kartlegging av Googles kompetanse
VamPus‘ terningkast: 3
- Har sett morsommere versjoner av denne, men får et poeng ekstra for å være kort.
radiohodes terningkast: 6
- Uhyre velskrevet. God ide, godt gjennomført. Overraskende slutt (siden det bygget opp mot en annen slutt enn den som kom). I det hele tatt: Dette var klart bedre enn den jevne bloggpost der ute, og terningen ser på meg med tre par øyne.
Iversens terningkast: 5
- Lett og morsomt. VamPus er så blasert. I likhet med henne slenger jeg på et øye for lengden.

Drømmen om Isocamp
VamPus‘ terningkast: 4
- Liker godt denne stilen. Ville kanskje synes det var slitsomt med slike tekster fra samme blogger over lengre tid, men som en litt drømmende og poetisk lise i hverdagen.
radiohodes terningkast: 6
- Her er det lagt ned mye tid? I tillegg til å demonstrere en sikker stil har bidragsyteren prestert å skrive inn en vakker historie. Dette er vinneren i mine øyne, men det er vel flere som skal uttale seg. Vedkommende som har skrevet dette burde prøve å gjøre noe ut av skriveferdighetene sine. Skaffe seg en blogg, for eksempel?
Iversens terningkast: 3
- Denne teksten blir et offer for min manglende vilje til å like de mer seriøse og lavmælte bloggpostene. Jeg får vel nesten bare beklage. Slutten er søt.

Kryssord og campingferie
VamPus‘ terningkast: 5
- En klar vinner. Ikke bare fordi bloggeren hadde fått med ALLE orda, men også på grunn av den morbide humoren.
radiohodes terningkast: 3
- Ble sittende igjen med en litt blandet følelse her. På den ene siden er ikke dette en trivelig tekst, noe Bloggidolkonseptet nærmest roper på. Og er det litt vel mye Roald Dahl her? På den annen side: Dette er godt skrevet, og teksten leser seg selv, nesten. Enda en liten minus for bruken av kryssord i teksten for å få med flere av oppgaveordene. Men det minuset er veldig lite.
Iversens terningkast: 4
- Litt hat/elsk her. I motsetning til radiohode setter jeg pris på det Roald Dahlske over dette, det gjør meg ingen verdens ting at det er litt utrivelig og brutalt. Dessverre falt jeg ikke for kryssordvrien, jeg satt noen minutter og tenkte at forfatteren sikkert hadde skrevet noe som hadde falt enda mer i smak uten oppgavens begrensende natur. Dumt for meg og dumt for bidragsyteren. Helt på tampen vil jeg også kommentere at jeg er sterk motstander av å pøse på med unødvendige bindestreker i sammensatte ord. Det tar seg ikke ut.

Måtte den beste vinne.

———

Kartlegging av Googles kompetanse

Du kan skrive på alle språk som fins,
kjenner definisjonen av en provins
Vet forskjell på Riesling og Muskatell
og navnet på faren til Alfred Nobel

Du vet hvilke land som har presidenter
og kan kalkulere med koeffsienter
har oversikt over all terminologi
og kan forelese om astrologi

Du vet navnet på alle dyr og fugler,
har kunnskap om indiske stormoguler,
kan analysere lyrikk og prosa
og kjenner til underlig kuriosa
…

Det er ikke rart at man kanskje tror
at du vet om alt mellom himmel og jord
Men hemmeligheten din avsløres her;
du aner ikke hva en murglumf er

———

Drømmen om Isocamp

Jeg satte meg på bussen, hvilte hodet mot ruta. Vinduet var skittengrått, det var vanskelig å se ut. Musikk på øret. Etter fire stopp gikk jeg av, ble gående med hodet vendt ned mot bakken. Jeg sparket småstein mens jeg gikk bortover veien, mot parken, til benken jeg skulle sitte litt. Jeg hadde store planer om å sette meg ned, tenke på livet, tenke litt over selve livet, hva jeg vil med det og hva jeg faktisk nå gjør med det.

Ute kjentes været ut som en hybrid mellom tidlig vår og sen høst. Foran meg gikk et gammelt par. Mannen holdt kona si i armen, forsiktig, men samtidig trygt. Slik hadde de gått sammen, mange tusen ganger, de fulgte hverandres takt. De smilte til hverandre.

Jeg stusset litt over at jeg umiddelbart hadde kategorisert dem som et ektepar, for hva kunne vel jeg vite om dét, selv om de er gamle kan det jo hende at de

brøt med konvensjonene, rømte av gårde, kanskje mot familiens vilje, fordi hun var gravid og bare 16 år, mens han var ateist og kunne ikke, ville ikke, orket ikke tanken på å gifte seg – og hun hadde ikke et like avklart forhold til å fornekte Gud som det han hadde, men de var sammen, han, hun, de to, snart tre, og de trengte ikke noen Gud så lenge de hadde hverandre.

Jeg hørte at de snakket, og det var ikke om Gud, om å rømme, om ateisme eller om ungdomsgraviditet. De snakket om at de skulle besøke datteren sin som skulle spille i en Høgskulesymfoniorkesterkyrkjekonsert, for ho budde ein stad på Vestlandet og der snakket de visst slik, og det var da veldig mange ord satt sammen i en eneste smørje, men det var sikkert fint, de måtte høre på det, og så skulle de få tatt den turen de ikke rakk i vinter. Jeg hørte den eldre damen snakke om at de kanskje burde fått seg et mer permanent fortelt, hun sa:

-Hadde det ikke vært fint endelig å slå litt rot, også når vi er på tur, du vet jeg har litt vondt i leddene mine, jeg er jo blitt en gammel krok, og det er du også, og du har også vondt, å jo – ikke se på meg med det blikket der, jeg vet det, jeg; Jeg kjenner da deg! Og, vi er gamle og tida har gått. Nå vil jeg sette meg ned med deg, se på sola og puste piano. Planus, vennen min. Jeg har drømt om planus i femti år nå. Jeg trenger at det er litt jevnt under føttene mine.

Og mannen, han tok i mot, han smilte, og sola lagde sølvstråler i håret hans, mens han kikket ned på henne og sa:

-Ja, kjære gamle kona mi, nå skal du jammen meg få den Isocampen du har drømt om så lenge.

Og jeg ble gående bak dem et stykke til, og kan hende så det veldig rart ut, for de gikk med sine gamle, korte, langsomme skritt, mens jeg er mer vant til syvmilssteg, jeg går som regel i raskt tempo, hardt mot asfalten, flisene, parketten. Videre, videre, alltid videre. Men nå, nå ble jeg gående bak dem, for jeg merket at jeg trengte å høre på noen gamle mennesker, to som hadde levd et langt liv sammen og fortsatt snille mot hverandre, eller kanskje aller mest snille mot hverandre fordi de hadde levd sammen så lenge, og ikke at de hadde levd sammen så lenge fordi de var så snille mot hverandre. Jeg tenkte på Odd Børretzen og verdens fineste ode til en kone, men plutselig så var de ikke gift lenger, og verden er full av illusjoner, men teksten til Odd er fin for det, og jeg smiler og gråter og ler av meg selv og mine egne reaksjoner hver gang jeg hører den. Å! Emosjonell, når jeg hører at han sier at

…nå er du en tegning. Et kart over livet ditt og mitt. En tegning av steder og veier vi gikk. En tegning av latter vi lo. En tegning av høstmørke veier. En tegning av gleder vi fikk.

Og da tenkte jeg, at jeg har også lyst til at noen ser på meg og tenker at strekene i ansiktet mitt er de veiene vi gikk sammen, at det ser ut som tegninger av morsomme kvelder hvor vi lo, og snakket om livet, og om alle gledene og sorgene som sammen lager dagene som former et liv, et liv sammen og at det var livet ditt og livet mitt og at sammen ble det

livet

vårt.

Og jeg kunne helt fint tenke meg å sitte i en Isocamp, med en mann som smiler til meg fordi han vet at årene vi har hatt sammen har gitt meg gikt, fordi det har vært så mange år, og gamle koner de får gikt, og at jeg må ha det trygt og varmt og godt på kveldene, men vi er på tur, for vi har alltid vært på tur, og slik skal det alltid være.

Det gamle paret foran meg rappet benken jeg hadde tenkt til å sette meg på. De snappet den rett foran nesen min. Hadde jeg gått litt fortere, hadde jeg gått i tempo, tempo, videre, videre alltid videre, som jeg pleier, hadde jeg sittet på den benken nå, men nå satte de seg ned der, og jeg smilte til dem, slik unge mennesker har lært at de skal smile til gamle mennesker, men aller mest smilte jeg fordi jeg hadde så lyst til å si at jeg håpet de fikk mange gode dager i Isocampen.

———

Kryssord og campingferie

«Murglumf! Mnggghhhh! Ngphuuffff!»

Hun lager gurglelyder bak knebelen og det renner litt sikkel nedover haken. Slik hører desperat skriking ut gjennom en gummiball med lommetørkle over. Høyt nok til å høres av meg, lavt nok til å dempes av lyden fra Nitimen. Jeg skrur opp radioen og stryker henne over det svette håret. Ingen på campingplassen kan høre henne.

Vi har en imponerende campingvogn, en av de som ser ut som en portabel hytte. Når vi slår leir, bretter vi ut isocampen vår, og det ser ut som om vi bor i et lite, hvitt hus på landet. Alle andre er på harrytur, mens vi ser så classy ut at grilldress-naboene våre knapt tør hilse på oss. Vi lager klasseforskjeller på campingplassen. Når vi har brettet ut skjøteveranda, bærbare blomsterkasser, utemøbler i teak og montert glassveranda-åpningen og strukket ut parkett-gulvet, kan du stå der med den solblekede parasollen og de feite ungene dine og måpe.

Det eneste vi mangler er en brett-ut-hovmester og bærbart billijardbord. Tulla liker å spankulere rundt i Gucci-bikinien sin, drikke
paraplydrinker og smile overbærende blendahvitt til de mindre vellykkede naboene våre. Den perfekte, solariumsbrune kroppen hennes er en vandrende reklameplakat for Oslo Vests dyktigste plastiske kirurg.

Nå regner det ute, og Tulla sitter sammenkrøllet og løser kryssord. Av og til kaster hun en blikk bort på jenta som ligger bundet og kneblet på gulvet. Hun ligger bare så vidt unna innsyn for naboene, og tilfeldige forbipasserende som skulle haste forbi campingvognen vår, kan se alt Tulla og jeg driver med. Vi er de minst mistenkelige personene i hele verden.

Vi plukket henne opp i går. Hun er ikke en av campinggjestene, hun er lokal. En gave fra oven på den hvitmalte dørstokken vår. Hun var dritings, utmattet og ikke en dag over søtten. Hun hadde stukket fra noen gutter, hadde hun snøvlet. De hadde visst ville gjøre litt av hvert hun ikke var klar for. Vi hadde latt henne spy seg ferdig i den hvite, lekre klossettskålen vår, før vi gav henne to rohypnol i en cola. Hun våknet bundet og kneblet for en liten time siden.

«Snakk om tidenes dagen derpå, hm?» sier jeg. Tulla ler. Hun ler alltid av vittighetene mine.

«Synd det regner. Jeg har så lyst til å grille.» Tulla ser furten ut. Jeg smiler til jenta på gulvet. «Hører du det? Du er trygg så lenge det regner.» sier jeg. Tårene og skrekken lyser av øynene hennes og gurglingen stopper helt noen sekunder. Inne i hodet hennes et sted raser tankene. Hun lurer på om vi virkerlig har tenkt å bruke henne som grillmat, om vi har tenkt å spise henne.

Vi ser hverandre i øynene og jeg smiler til henne. Jeg kommer ikke til å gi henne noe entydig svar. Jeg vil se frykten hennes. Vi har lagt henne oppå en pressening. Hun kommer til å tisse på seg når hun blir redd nok, og vi liker ikke gris på gulvet.

Regnet sildrer langs vindusruten. Jeg liker frykt og Tulla liker følelsen av varme organer mot figrene og kjøtt mot tungen og vi var
meant to be. Jeg tar meg en Martini, P1 surrer i bakgrunnen, snart kommer værmelding og Tulla henger over kryssordet. Jenta bare gråter og er generelt sett ganske veloppdragen.

«Eksamen på enogtyve bokstaver? Hallo? Jeg fatter ikke hva slags norsk de kryssordfolkene snakker, jeg! Kopp blir varmdrikksbeholder, sitteinnrettning blir rumpe! Og noen av disse spørsmålene krever en helt bestemt kulturell bakgrunn. Hør på denne: “Ikke Bjølsenbitch, men..?”»

«Frognerfitter. Den tok til og med jeg, Tullamor.»

«Ja, men du tar poenget, Niels-Christian. Det verste ordet jeg har sett var «Kultur-arrangement» på 34 bokstaver. Vet du hva det var?»

«Nei,» sier jeg og skjenker i en Martini til henne også.

«Høgskolesymfoniorkesterkirkekonsert! Hørt sånt tøv?»

«Aldeles grusomt, darling.»

Jeg henter skarpe filétkniver fra kjøkkenskapet og legger dem utover bordet. Så naturlig som mulig begynner jeg å slipe den største av dem og observerer reaksjonen hos jenta. Hun gurgler, spreller, hikster og setter seg halvveis opp for å se hva jeg driver med. Tulla bryr seg ikke.

«Kompetansekartlegging! Der har vi det!» Hun skåler med seg selv og skriver som en gal.

«Hmm?»

«Eksamen på 21 bokstaver, vel!»

«Ah.» Jeg tester den nyslipte eggen på en tomat fra kjøleskapet. Bladet sklir gjennom tomaten som gjennom vann. Jeg har jentas oppmerksomhet hele veien. Jeg innser at jeg kommer til å trenge en liten sag og noen plastposer, også. Og en frysebag med kjølelementer eller to. «Jeg skal bare ut og hente noen ting, kjære!» sier jeg.

Tulla svarer ikke. Hun har aldri oppmerksomheten sin mer enn ett sted av gangen. Når hun spiser, spiser hun. Når hun knuller, knuller hun. Og når hun løser kryssord, kan hun ha huset fullt av kidnappede småpiker uten å la det forstyrre seg.

Jeg samler sammen alt jeg trenger i kjølebagen og bærer det bort til huset. Det tar litt tid å finne ting i bilen fra under paraplyen, og jeg tar meg god tid. Alle feil skjer når man tar seg dårlig tid. Jeg pakker alle tingene sirlig sammen, og smiler for meg selv. En kjølebag på en campingplass er det minst mistenkelige i verden.

Så fort jeg er innenfor igjen, hører jeg stemmen til Tulla: «Vet du det? Jeg lar deg gå om du vet det! Svar meg! Svar meg for faen!» Trøbbel. Jeg ser min kjære sitte overskrevs på pikebarnet. Hun har et solid grep om håret hennes, og spissen på forskjærskniven min peker en centimeter fra øyeeplet til jentungen. Tulla er ikke sint eller desperat, bare innbitt, opphengt og en smule sprø. Jeg går rolig bort til dem.

«Hva er det, Tullamor?» Jeg tar fra henne kniven. «Du må skjønne at gjesten vår ikke kan svare deg når vi har kneblet henne.» Tulla sier ingenting, bare rekker meg kryssordet. Det er nesten ferdig, men et blankt felt lyser mot meg og lager hull i en rekke vanskelige ord. Hun står fast.

«Nylig avdød,» hveser hun. «Nylig avdød på seks bokstaver, det begynner på L.»

Jeg ler. «Tulla, da. Også alle de ukebladene du leser? Jeg tror det er for tidlig på dagen for deg. Det skal stå “Ledger». Heath Ledger, ikke sant?» Luften går ut av henne, og hun sier ingenting, bare fyller ut bokstavene som mangler.

«Pusen. Lage sånt oppstyr på grunn av et kryssord.» Jeg pakker ut utstyret fra kjølebaggen. Tulla hjelper meg å gjøre istand, finner en bøtte til å samle blod i, kysser meg på kinnet og gliser til jenta på gulvet. Værmeldingen forteller oss at regnet bare er et skybrudd og melder solskinn resten av uken. Masse muligheter for grilling.

Kanskje vi ber med oss noen av naboene også? De kommer ikke til å tørre å si nei, og det er mer enn nok kjøtt.

———

Avlegg 1 kommentarstemme i kommentarfeltet (om du har lyst), gjerne med begrunnelse. Det er også helt greit å stemme på ett bidrag via vår herlige eksterne avstemningsboks (lenke til pollboksen). To stemmer til sammen. Du kan gi max to poeng til ett bidrag, med andre ord. Godt valg!

Seks mennesker som ikke har møtt hverandre skulle arrangere, ulønnet, og alle har levert innsatsen sin uten plutselig å stikke til Syden. Rolleliste:
Iversen
Asbjørn
Rockette
radiohode
Vampus
Esquil

Jeg (Esquil) så for meg at det kom til å ta tid for Bloggidol å bli oppdaget, og ville ha tolv innledende runder (heldigvis prutet Iversen meg ned til ti). I stedet ble Bloggidol oppdaget med en gang og toppet som største wordpressblogg allerede i runde en.

Runde en var vi også veldig fornøyde med deltagermessig, med 24 bidrag og høy kvalitet. Deretter dalte deltagelsen sakte utover i rundene. Hvorfor vet vi ikke. Var det skummelt å være med? Gjorde nederlag for vondt? Fikk de på nederste halvdel for lite oppmerksomhet igjen for deltagelsen?

I finalen har spenningen føltes større, og lesermengden tatt seg opp igjen. De grepene vi har gjort i finalen virket vellykkede, som å la juryen bedømme alle innslagene med terningkast, og å presentere bidragene et for et med en dom til slutt, ikke som en resultatliste.

Vi er rimelig sikre på at vi sammen med deltagerne har greid å gjennomføre en ren turnering, uten at juks har fått påvirke resultatene. Skikkelig oppførsel er ingen selvfølge i Bloggebyen lenger, så dette skal deltagerne ha kred for. Det gjør at vi har fått verdige finalister.

Forslag til endringer:
- Vi skulle hatt cirka fire innledende runder, som i vanlig idol, og kåret tre finalister fra hver runde.
- Vi skulle hatt større avstand mellom rundene, så folk fikk mer tid til å skrive.
- Resultatene i innledende runder skulle vært presentert på måten vi presenterte resultatene i finalen, altså bidrag for bidrag med dom for hver enkelt av typen “Bloggebørge, du er ikke videre i bloggidol”. Vi hadde ikke behøvd å holde på anonymiteten til vinnerne, det ble veldig mye anonymitet en stund. Men alle som ville være anonyme kunne fått være det.
- Også jurysystemet i finalen burde vært vurdert i innledende runder. At alle jurymedlemmene setter terningkast på alle bidragene i kvaliken er for mye jobb, men hvert medlem kunne sagt “videre” eller “ikke videre”, som i TV-idol, og juryen kunne gitt alle bidragene en nærmere vurdering fra minst ett jurymedlem. Det ville gitt mer slakt og mer drama til juryinnleggene.

Spørsmål til deltagerne
Vi lurer på hvordan det var å delta, og hvorfor man eventuelt ikke deltok. Vi startet Bloggidol som en sjanse for slummen i Bloggebyen til å motbevise at det er kvaliteten som gjør at noen bloggere får mer oppmerksomhet enn andre. Men de som klager over “bloggeelite” grep i svært liten grad sjansen.

Vi lurer på hvordan det har vært å være finalist. Er det mye jobb? Burde det være bedre tid på å skrive innleggene? Et dramaturgisk perfekt Bloggidol hadde hatt flere finalerunder, men dette føltes for mye å kreve av deltagerne. Eller, kunne dere holdt ut et par omganger til?

Om bloggkonkurransers berettigelse
Fenomenet bloggekonkurranser kritiseres iblant. Paradoksalt nok gjerne av de samme som er opptatte av å rangere bloggeverden i ‘elite’ og ‘andre’. Man hører sjelden vinnerne av bloggkonkurranser klage, kritikerne er typisk de som gjør det dårligere enn de hadde ventet.

Vi skal ikke påstå at å kritisere bloggkonkurranser er identisk med å melde ‘jeg er en taper’. Vi kan se innvendinger mot bloggekonkurranse. Konkurransefokus kan knuge. Konkurransefokus er ikke gunstig hvis man vil skape vakre tekster, særlig hvis konkurransen gjør at man ikke greier å unne andre det beste. Men Bloggidol er frivillig, og vi tror ikke Bloggidol har vært så alvorlig at deltagerne har ønsket å klore ut øynene på hverandre.

For oss veier argumentene på den andre siden tyngst:

- Bloggekonkurranser er underholdende
- Bloggerne som gjør det bra får veldig hyggelig tilbakemelding, som igjen kan inspirere dem til å produsere mer bra materiale. God sirkel.
- Bloggekonkurranser hjelper leserne til å oppdage nye, gode blogger.

Tusen takk til alle som skrev bidrag og gjorde Bloggidol til en bra greie!

Vi begynner med Delirium



Delirium, du avslørte hittil ukjente dialektkunnskaper i zombie-innlegget. Juryen digget innlegget og sa: Superklisjeen “liker sex (selvsagt)” har aldri fungert bedre. Mer kreativt enn de andre.

Leserne var ikke like overbevist, men jury og lesere skal legges sammen, og i sum betyr dette for deg, Delirium, at du er ..
.. ah, vent…

Billmrk: Udødelig kjærlighet

Er du som mæ: Som både leite etter Den Rette og synes sex har blitt litt vel kjedelig? Nå er d lizzom det samme som skjer hver eneste uke, og æ leite etter Dæ.

Æ ha leita etter det æ mangle på byn, i skog og mark, på gravplassa og på orgia, men ikkje nokka hell. Så æ træng no nytt – og noen som kan oppfylle sexuelle ønska, som æ kan ha det dødelig morro me og bærre vit at det blir ozz to inn i fullmånen.

Æ ønsk mæ nemli zombiesex – Æ ha alltid ælska De Udødelige og æ har alltid ælska sex så å blande de to bare må være best. I alle fall hvis æ kan gjør det me Min Store Kjærlighet lizzom. For eksempel ser æ for mæ at du banke på døra mi og gurgle “jærner… æ må ha jææærner (eller puppa da)” å så riv du ner døra og riv ta mæ klæra og starter å spis mæ hvis du skjønne ka æ meiner.

Æ kan tilby:
Æ er ei jente på 35 som er mjuk og go. Vænna mine sier æ er søt å sjå te, men det får bli opp til dæ å avgjør. Æ lik sex (sjølsagt), Hotell Cæsar, pizza, filma med De Udødelige å mørk mussik.

Krava mine:
Du må vær pen – selv zombier må værra pene. Æ vil ha ein klassisk zombie, ikkje ein sånn nymotens ein. Du må ha eget kostyme og smink dæ sjøl. Du må ha store puppa og ha langt hår. Helst lyst. Du må værra trofast og færdig med andre forhold.

Gutta træng ikkje å svar.

Er du Jenta i mitt liv send mæil til ZexyZombieZara@hotmail.com. Æ svar ikkje på mæil uten bilde.

Delirium, du er ute av Bloggidol.

— — —

Neste deltager er Frøken Makeløs.



Frøken Makeløs, du skrev om en ung lektor på 47 som var ute etter drops. Radiohode sa: Lattertesten er enkel: Ler du eller ler du ikke? Jeg lo, og likte dette på drøssevis av andre måter også. Klar toppscore. Detaljrikdommen imponerer.

I kommentarfeltet gikk det ikke like bra, de smadret tradisjonen din med å være på pallen i alle enkeltavstemningene. Noe som er skummelt nå som bare de tre beste går til finalen. Frøken Makeløs, du er …
… ah, først skal vi ha innlegget i reprise …

Ung lektor søker diskodrops

Ung mann på 47 år, jobber som lektor i naturvitenskapelige fag, søker fristende diskodrops av hunkjønn i passende alder.

Jeg trives best i mitt eget selskap men kan være sosial når det kreves. Er renslig og nøye med fasaden, og har egne tenner og eget hår.

På fritiden spiller jeg dataspill og driver ellers med forskjellige utendørsaktiviteter når jeg ikke ser på TV. Jeg liker egyptiske gullkatter, er medlem av Norsk Bonsaiselskap og har deltatt i Europamesterskap i Rubiks kube. Skyter litt med pil og bue og har forsøkt meg på knivkasting, dessverre uten særlig hell da jeg fra barnsben av har hatt problemer med finmotorikk og koordinasjonsevne. I følge moren min er årsaken en kjønnsbundet arvelig sykdom som rammer mennene i farsslekten og som kan spores helt tilbake til min tippoldefar Bernt Bernhard. Til tross for nitid utredning gjennom hele min barndom klarte dessverre aldri legene å finne den riktige diagnosen. Men nå har jeg lagt bort knivene og begynt å lage min egen ringbrynje i stedet og det er mor veldig glad for.

Jeg samler på taranteller og tomme ølbokser. Spiller badminton og ukulele, men er ingen ekspert. (Ukulele er en liten gitar, stemt som de fire tynneste strengene på en vanlig gitar og med en capo på det syvende båndet. Og så er den fjerde strengen stemt en oktav høyere.)

Det er viktig å engasjere seg i miljøsaken og jeg gjennomfører derfor et personlig miljøprosjekt som blant annet går ut på strømreduserende tiltak, utstrakt kompostering- og avfallssorteringsaktiviteter, samt at jeg bruker sparkesykkel som fremkomstmiddel for å spare kloden for unødvendige CO2-utslipp. Var tidligere aktiv i Blekkulf-klubben.

Du er 179-181 cm høy og blond. Ingen barn. Men det viktigste er at du er slank og pen og trives i mitt selskap. Håper du deler noen av mine interesser, særlig er det essensielt at du også liker egyptiske gullkatter. Men hvis du er veldig pen kan jeg være villig til å fire noe på kravene.

Bill. Mrk. Realist.

Frøken Makeløs, du er så nær streken at du må sette deg i stolen
(som altså betyr at dommen utsettes, for de som ikke har sett idol).

——-

Så er det Victorias tur til å få dommen.



Victoria, du skrev om en selvutnevnt smart og vakker dame. Teksten traff ikke Iversen der du skulle, og radiohode mente den ikke tok av. Rockette humret. Vampus sa: Sutrekjerring. Litt mer humor, please.

Leserne har avsagt sin dom, og Victoria, du er IKKE …
.. først må vi ha bidraget om igjen …

Smart og vakker dame søker mann som matcher

Først vil jeg nevne at jeg ikke er desperat etter å få tak i en eller annen vilkårlig valgt Tom Dick and Harry, jeg kan problemfritt få den mannen jeg vil uansett. Men, siden jeg frem til nå har møtt den ene tafatte taperen etter den andre, så prøver jeg meg på internett, for nå har jeg vært single uvanlig lenge, og det skyldes garantert ikke utseendet mitt eller personligheten min, men at jeg er blitt så forferdelig kresen.

Det blir ofte til at jeg tenker
Mannfolk. Can’t live with them, can’t shoot them. Idiotisk regel, for øvrig.

Jeg må innrømme at jeg enkelte ganger, mens jeg har sittet med den ene soon-to-be- ekskjæresten i sofaen

kveld etter

kveld etter

kveld etter

(…) og hørt på meningsløst fotballprat og lavpannet ølbokshumor, har lurt på hvorfor forholdene mine aldri varer noe særlig lenge, og jeg har kommet frem til at jeg rett og slett er en god del smartere enn folk flest (hvem er disse «folk flest»?) og at det blir så belastende å høre på tompratet. Ikke minst er det sjenerende når vi er ute i sosiale sammenhenger, jeg elsker eksempelvis å delta på en god vernissage og går heller ikke av veien for en søndagsmatiné.

Jeg har slett ikke et normalt utseende, de som kaller seg normalt pene og slanke på nettet, er stort sett ubeskrivelig frastøtende å se på, ofte er de korpulente i tillegg. Jeg ønsker meg meg en mann som matcher meg selv godt, det betyr at jeg stiller svært strenge krav til hvordan du ser ut og ter deg. Det vil jo være spennende å se nivået på selvinnsikten, etter hvert som responsen strømmer på her inne, gjør deg selv en tjeneste: ikke la bildene være for blamerende.

Du skal ikke ha stygge uvaner, og bør heller ikke ønske å tilbringe mye tid med kamerater. Søndager er for promenade, ikke fotballkamper.

Selv har jeg mange gode venner, og jeg er sikker på at du vil sette pris på å tibringe tiden sammen med dem, når behovet for å pleie sosiale relasjoner blir for påtrengende.
Jeg stiller store krav til at du tjener ekstremt godt. Jeg fortjener å bli behandlet som en prinsesse. Jeg lager ikke mat og vasker ikke hus, men det gjør du. Uten å klage.

Smart
Legg ved pene bilder tatt fra ulike vinkler og Mensaattest.

Victoria, du er ikke utslått. Du har hatt med fire bidrag til nå i bloggidol, og samtlige har plassert seg i topp to. Gratulerer som Bloggidols første finaledeltager!

— — —
Neste deltager er
Truls

Truls, du skrev om lommemannen. Sløv som jeg er skjønte jeg ikke det da jeg stemte på innlegget, jeg skjønte det først da kommentaren HaHa nevnte det i kommentarfeltet, (som gjør at jeg mistenker hvem HaHa var.) Juryen var brutal, og Rockette brøt grensene for poenggivning: Familiemann har jeg litt lyst til å gi minuspoeng – kan jeg det? Ikke alt kan spøkes med.

I kommentarfeltet var stemningen en helt annen, tosifret antall stemmer er sjeldent mye i Bloggidol, selv om Jokke vil se deg buret inne nå som navnet ditt er avslørt. Truls, du endte …
… vent …

Familiemann

La de så barn komme til meg, heter det så fint. Og vil de ikke, så kan saktens jeg komme til dem. De siste årene har jeg reist land og strand rundt for å treffe barn på fritiden, så om det er en barnekjær mann du er på jakt etter, har du kommet til rett mann.

Jeg er en velholden mann i midten av 50-årene. Liker fart og spenning, og kjører motorsykkel. Jeg er også huslig av meg, og kan være riktig så kreativ med ett og annet klesplagg.

Tidligere har jeg vært mye på farten. Den tiden er over nå. Jeg ser for meg en fremtid hvor jeg er relativt stedbunden. Et stabilt liv med faste måltider og tid til å tenke. Og jeg kan forsikre deg om at du alltid vil vite hvor du har meg.

Jeg ønsker meg egne barn, som jeg kan hygge meg med hjemme i kjelleren. Vil du leve ut den drømmen med meg? Jeg har tro på en oppdragelse med mye kos og nærhet. Jeg kan ikke understreke dette med kos og nærhet nok… Som min gode advokat så treffende presiserte: Barn tar ikke skade av slikt. Jeg misunner Priklopil som kunne leve ut sine hobbier i fred i årevis. Det ønsker jeg også å gjøre. Livet er kort, og man må leve det til fulle.

Advokaten min har hatt samkvem med alt som kan krype og gå, og var selv tidlig ute med å oppleve nærhet og varme på tvers av generasjonene. Jeg oppdaget tidlig at vi hadde sammenfallende interesser. Kanskje du vil være med på en ménage à trois med oss? Eller hvorfor stoppe der? Med hans partner og noen småbarn kan vi kanskje nærme oss en ménage à … dix?

Liker du rollespill? Såpe? Min skitne stav trenger å vaskes. Det er flensost under forhuden, og det klør. La din tunge slikke den ren og dine safter spyle vekk alle illeluktende fremmedelementer. La dine hender varmes gjennom mine bukselommer uten fôr, mens min advokat spruter deg full av sine tolv centimeter med slarkete livsglede. Vis frem barnet i deg, og vi tenner momentant…

Jeg utfordrer deg til å ta del i min fargerike verden, slik at vi sammen kan hylle kjærligheten på ukonvensjonelle måter.

Tar du utfordringen, eller er du en jævla surfitte?

BM: Sammen kan vi forføre naboens unger.

Disclaimer: Annonsen er fiksjon, konstruert for Bloggidol. Alt er oppdiktet.

Truls, du endte i stolen. Inntil videre.

— — —

Da skal vi til Idol-Arne.



Hjorthen, du skrev om VebjørnDate. Bildet i kontaktannonsen minnet mistenkelig om Vampus, som ga ett øye mer på terningen enn de andre i juryen. Det hindret ikke slakt. Rockette og Ivers skjønte ikke bidraget, radiohode sa: Det er det som redder dette bidrag fra en toer hvorpå han likevel ga toer (Ivers. anm. radiohode gav treer. Rettet i etterkant).

Etter at lesernes stemmer er talt opp, er dommen at …

VebjørnDate

Kjære dere som følger med og stemmer på Bloggidol. Noen ganger er det ikke tilstrekkelig med fantasi for å beskrive virkeligheten. Så mitt bidrag denne gangen er en 100 prosent ekte kontaktannonse som jeg fant på Magazinets datingsider VebjørnDate.

Hjorthen, du er ute av Bloggidol.

— — —

Da avslutter vi nok en gang med Virrvarr.



Virrvarr, du gjorde det ikke lett for deg selv, du skrev både om et annet kjønn og i et annet målføre enn du holder til i til vanlig. Selv uten å vite om disse selvpålagte rammene sa Radiohode: glimrende gjennomført innenfor litt stramme selvpålagte rammer. Vampus mente guten var Søt på en tafatt måte

I kommentarfeltet ble det valgskred og ny Bloggidolrekord i antall stemmer. Men leserne avgjør ikke alene. Virrvarr, du er …
… først reprisen …

Go’gut søker go’jente

Navn: Svein-Melvin
Alder: 34
Bosted:Ein stad på vestlandet
Utdannelse og yrke:Kristendom grunnfag og
folkehøgskule, misjonslinja. Menighetsarbeidar og odelsgut.
Politisk: Eg har sans for ho Valgjerd
Kropp: 194 cm, god og trinn
Morsmål: Eg snakkar dialekt og skrivar nynorsk
Inga born

Søker: Jente mellom 18 og 25 for forhold og seinare ekteskap.

Eg er ein staut kar som bur på ein gard samens med ho mor og han far. Eg likar ludo, frimerkesamlinga mi (kanskje du vil være med heim og sjå? he he)og ein livat kveld på bedehuset. Eg har mykje humor, eg ler for eksempel mykje av promp.no, og favoritt-teikneserien min er Hårek Den Harbaldne. Elles er eg ein kosebamse, sjølv om eg ikkje har så mykje erfaring får før av. Du kan si at eg er «Never been kissed», sånn som ho Drew Barrymore i filmen, he he.

Nok om meg- la oss snakke om deg:

Eg likar at «jentar er jentar og guter er guter», så du er ikkje nokon gute-jente. Eg ønskjer meg ei lita prinsesse eg kan ta med heim til garden og vise mor og far min. Du må være slank og søt- jente skal ta vare på utsjånaden sin, synes eg. Du må ikkje røyke og ikkje drikke og aller helst aldri ha hatt nokon kjærast før meg, vi skal jo spare oss til brylluppsnatta, he he. Legg meg til på Messenger, snillgut@hotmail.com. Alt ordnar seg for snille jenter, he he.

Sidan eg ikkje har noko meir å si, så tenkte eg at kunne avslutte med eit lite dikt eg skreiv i eit poetisk augeblikk her om dagen:

«Roser er raude, fioler er blå, eg er søt og det må du være óg.»

Virrvarr, du er semifinalens vinner. Vi gratulerer med finaleplass!

—-

Da sitter Truls og Frøken Makeløs i stolen. Den første gangen jeg telte opp var det umulig å skulle nummer tre og fire. Etterhvert ble det enklere. Truls har flere leserstemmer, mens Frøken Makeløs er juryens vinner.

Vi håper at finalistene leverer sitt avslutningsbidrag i årets Bloggidol innen 2. mars klokken 12. Oppgaven er grusom, men rettferdig.

Og da sier vi ikke mer, vi viser istedet bildene av finalistene.

Jeg vet hva du tenker men dette har ikke vært en missekonkurranse.

Den observante leser vil nok legge merke til flere ting ved denne rundes jurybedømmelser. For det første er den ikke helt komplett, men det vil vi ordne. Når det er ordnet kommer vi til å fjerne denne lille notisen om at vi ikke ble ferdige (ok, vi lot den stå til spott og spe, juryen har sagt sitt nå). For det andre har vi endret formen litt, siden det er så få igjen. Vi ruller terning på alle innlegg og følger opp med meninger og begrunnelse. Det er en fare for at juryen har fått instruks om å ta en skje tran før bedømming.

Ung lektor søker diskodrops
radiohodes terningkast: 6
- Lattertesten er enkel: Ler du eller ler du ikke? Jeg lo, og likte dette på drøssevis av andre måter også. Klar toppscore. Detaljrikdommen imponerer. Favorittsitat: “Håper du deler noen av mine interesser, særlig er det essensielt at du også liker egyptiske gullkatter. Men hvis du er veldig pen kan jeg være villig til å fire noe på kravene.”
Rockettes terningkast: 3
- Så godt beskrevet! Jeg ser ham for meg: ikke akkurat noe å henge på juletreet, fullstendig blottet for sosial intelligens men allikevel struttende av selvtillitt og besserwisserhet? (En sånn har jeg mailet med på Blink. Bare at han ikke hadde tarantell, men pyton-slanger. Og så samlet han på fotballkort fra 70-tallet, ikke egyptiske gullkatter. Helt sant!)
Iversens terningkast: 5
- Haha, “diskodrops”? Bill. mrk. realist varmet et HF-hjerte stort. Sekseren ryker fordi jeg egentlig tror en date med denne ungsauen på 47 kunne vært litt hyggelig. Litt. Ikke veldig. Men litt. Kanskje.
VamPus‘ terningkast: 5
- Realisten har tatt kontaktannonsene ganske godt på kornet. Beskriver seg selv uten spesielt flatterende trekk, stiller store (og sære) krav til den som svarer, men kan fire litt på kravet om å elske gullkatter dersom den som svarer er innmari pen. Og undertegner selvsagt med ”realist”. Særlig…

Familiemann
radiohodes terningkast: 1
Beklager til den som skrev denne. Siden jeg har småfolk under samme tak, så klarer jeg bare ikke å spøke med dette. Godt skrevet og alt sånt, men dette slo ut på ubehagsradaren min. Beklager igjen.
Rockettes terningkast: -
- Familiemann har jeg litt lyst til å gi minuspoeng – kan jeg det? Ikke alt kan spøkes med.
Iversens terningkast: 4
Aj, aj, aj. Her står vi ved en stygg korsvei, gitt. Teksten er helt ok skrevet, men kødder med noe mange ikke syns man kan kødde med. Jeg syns ikke saken det harseleres over er noe vi trenger å vitse om. Terningkastet mitt er basert på teksten i forhold til oppgaven (for det var altså meningen å være frastøtende) og fortellerkvalitet (er det et ord?), men jeg rynker på nesa over valgt tema.
VamPus‘ terningkast: 1
- Uenig med Rockette at man ikke kan spøke med det meste, også pedofili. Men da må det være tatt så langt ut at det blir morsomt. Det ble ikke dette. Bare ekkelt.

Smart og vakker dame søker mann som matcher
radiohodes terningkast: 4
- Denne var mindre direkte enn de foregående to, noe som virker lovende. Men den tok ikke helt av. Masse bra innimellom, men noen “flate” partier trakk det litt ned. Men respektabel innsats likevel. Favorittsitat: “Søndager er for promenade, ikke fotballkamper.”
Rockettes terningkast: 4
- Dette var en av to som fikk meg til å humre litt. Hvilket fikk meg til å føle meg litt slem, for jeg har kompiser som har vært på date med tilnærmet slike og det var visstnok ikke det minste festlig.
Iversens terningkast: 3
- Traff meg rett og slett ikke der den skulle. Beklager. Det ble litt overtydelig, jeg hadde likt denne mye bedre om den lot mer foregå i hodene våre enn blant bokstavene. Pluss for krav om bilder fra forskjellige vinkler.
VamPus‘ terningkast: 2
- En dame som er så smart og vakker at hun kun tiltrekker seg lavpannede tapere, og som ikke skjønner det sjøl før hun har sittet kveld etter kveld etter kveld og hørt på boksølhumor. Sutrekjerring. Litt mer humor, please.

Go’gut søker go’jente
radiohodes terningkast: 4
- Atter en mer direkte sak. Litt forutsigbart konsept, men glimrende gjennomført innenfor litt stramme selvpålagte rammer. Favorittsitat: “he he”
Rockettes terningkast: 4
- Dette var da en skikkelig go’gut. Jeg likte veldig godt de fine krøllene, og frimerkesamlinger skal man ikke kimse av. he he. Sjarmerende avslutning med dikt og alt.
Iversens terningkast: 2
- Lenge tenkte jeg “men dette er jo en jeg syns virker ganske stakkarslig og lite interessant å gå på date med, så det må vel bli et høyt terningkast?”, men dessverre for bidragsyteren ombestemte jeg meg. Det kan ha med at jeg ikke liker bruken av bildet (om dette er en modell som har stilt opp vel vitende om at han skal bli brukt i en slik sammenheng må jeg bare beklage, da kan Esquil godt legge til et terningøye når resultatene skal gjøres opp, send i så fall en mail til bloggidol@live.no) og syns at selv om temaet vi har valgt er gammelt og velbrukt er denne løsningen enda eldre og mer brukt. Kun den finfine bruken av “he he” redder denne fra laveste terningkast.
VamPus‘ terningkast: 3
- Søt på en tafatt måte

VebjørnDate
radiohodes terningkast: 3
- Litt vanskelig å ende opp på et terningkast her. På den ene siden er konseptet veldig “tøysete” på en litt smårampete, men sliten måte. På den annen side er dette ikke en fiktiv profil, men historien om en annens fiktive profil. Det er det som redder dette bidrag fra en toer eller ener. Men jeg synes liksom jeg drar kjensel på hun på bildet. Er det… meddommer Rockette? Næh… kanskje det har noe med teve å gjøre? Favorittsitat: “Jeg er ikke en kvinne som vil stille mine intime kroppsdeler til skue for alle årstider”
Rockettes terningkast: 2
- Denne skjønte jeg ikke. Litt pluss for annonseutformingen.
Iversens terningkast: 2
Jeg tok’n ikke? Er det en morsom sammenheng mellom bildet og teksten jeg ikke forstår? Faller litt i samme bås for meg som forrige bedømte bidrag, det er litt brukt og vanlig.
VamPus‘ terningkast: 3
- ”Mammaen min var tannlegeassisten i 42 år, så det er ikke rart jeg har et pent smil.” He he.

Billmrk: Udødelig kjærlighet
radiohodes terningkast: 5
- Denne gir meg Rana-vibrasjoner, med unntak av fravær av direkte syting. (For de uinnvidde: Folk fra Rana høres ut som om de syter, selv når de forteller at alt er bra og at de er lykkelige.) Her blir man genuint nysgjerrig på hvordan dette mennesket ville ha sett ut og oppført seg IRL og det er det ingen av de andre som klarte. Morbid humor blir aldri helt feil, selv om det kan være nære på mange ganger. Favorittsitat: “Gutta træng ikkje å svar.”
Rockettes terningkast:3
- Sånn passe frastøtende. Skriving på dialekt gjorde utslaget her.
Iversens terningkast: 6
- Jeg tror ikke så mange gutter hadde følt seg fristet til å svare heller, no worries. Ikke så mange jenter heller, for den saks skyld. Superklisjeen “liker sex (selvsagt)” har aldri fungert bedre.
VamPus‘ terningkast: 4
- Zombie-sex? Om ikke annet mer kreativt enn de andre. Og zombier må være pene de også, altså. Tar skjønnhetstyranniet aldri slutt? Sukk…

Oppgaven er å skrive den minst fristende kontaktannonsen. Det minst attraktive svaret på spørsmålene: Hvem er du, og hva ser du etter hos en partner?

De tre beste går til finalen.

— — —

Ung lektor søker diskodrops

Ung mann på 47 år, jobber som lektor i naturvitenskapelige fag, søker fristende diskodrops av hunkjønn i passende alder.

Jeg trives best i mitt eget selskap men kan være sosial når det kreves. Er renslig og nøye med fasaden, og har egne tenner og eget hår.

På fritiden spiller jeg dataspill og driver ellers med forskjellige utendørsaktiviteter når jeg ikke ser på TV. Jeg liker egyptiske gullkatter, er medlem av Norsk Bonsaiselskap og har deltatt i Europamesterskap i Rubiks kube. Skyter litt med pil og bue og har forsøkt meg på knivkasting, dessverre uten særlig hell da jeg fra barnsben av har hatt problemer med finmotorikk og koordinasjonsevne. I følge moren min er årsaken en kjønnsbundet arvelig sykdom som rammer mennene i farsslekten og som kan spores helt tilbake til min tippoldefar Bernt Bernhard. Til tross for nitid utredning gjennom hele min barndom klarte dessverre aldri legene å finne den riktige diagnosen. Men nå har jeg lagt bort knivene og begynt å lage min egen ringbrynje i stedet og det er mor veldig glad for.

Jeg samler på taranteller og tomme ølbokser. Spiller badminton og ukulele, men er ingen ekspert. (Ukulele er en liten gitar, stemt som de fire tynneste strengene på en vanlig gitar og med en capo på det syvende båndet. Og så er den fjerde strengen stemt en oktav høyere.)

Det er viktig å engasjere seg i miljøsaken og jeg gjennomfører derfor et personlig miljøprosjekt som blant annet går ut på strømreduserende tiltak, utstrakt kompostering- og avfallssorteringsaktiviteter, samt at jeg bruker sparkesykkel som fremkomstmiddel for å spare kloden for unødvendige CO2-utslipp. Var tidligere aktiv i Blekkulf-klubben.

Du er 179-181 cm høy og blond. Ingen barn. Men det viktigste er at du er slank og pen og trives i mitt selskap. Håper du deler noen av mine interesser, særlig er det essensielt at du også liker egyptiske gullkatter. Men hvis du er veldig pen kan jeg være villig til å fire noe på kravene.

Bill. Mrk. Realist.

— — —

Familiemann

La de så barn komme til meg, heter det så fint. Og vil de ikke, så kan saktens jeg komme til dem. De siste årene har jeg reist land og strand rundt for å treffe barn på fritiden, så om det er en barnekjær mann du er på jakt etter, har du kommet til rett mann.

Jeg er en velholden mann i midten av 50-årene. Liker fart og spenning, og kjører motorsykkel. Jeg er også huslig av meg, og kan være riktig så kreativ med ett og annet klesplagg.

Tidligere har jeg vært mye på farten. Den tiden er over nå. Jeg ser for meg en fremtid hvor jeg er relativt stedbunden. Et stabilt liv med faste måltider og tid til å tenke. Og jeg kan forsikre deg om at du alltid vil vite hvor du har meg.

Jeg ønsker meg egne barn, som jeg kan hygge meg med hjemme i kjelleren. Vil du leve ut den drømmen med meg? Jeg har tro på en oppdragelse med mye kos og nærhet. Jeg kan ikke understreke dette med kos og nærhet nok… Som min gode advokat så treffende presiserte: Barn tar ikke skade av slikt. Jeg misunner Priklopil som kunne leve ut sine hobbier i fred i årevis. Det ønsker jeg også å gjøre. Livet er kort, og man må leve det til fulle.

Advokaten min har hatt samkvem med alt som kan krype og gå, og var selv tidlig ute med å oppleve nærhet og varme på tvers av generasjonene. Jeg oppdaget tidlig at vi hadde sammenfallende interesser. Kanskje du vil være med på en ménage à trois med oss? Eller hvorfor stoppe der? Med hans partner og noen småbarn kan vi kanskje nærme oss en ménage à … dix?

Liker du rollespill? Såpe? Min skitne stav trenger å vaskes. Det er flensost under forhuden, og det klør. La din tunge slikke den ren og dine safter spyle vekk alle illeluktende fremmedelementer. La dine hender varmes gjennom mine bukselommer uten fôr, mens min advokat spruter deg full av sine tolv centimeter med slarkete livsglede. Vis frem barnet i deg, og vi tenner momentant…

Jeg utfordrer deg til å ta del i min fargerike verden, slik at vi sammen kan hylle kjærligheten på ukonvensjonelle måter.

Tar du utfordringen, eller er du en jævla surfitte?

BM: Sammen kan vi forføre naboens unger.

Disclaimer: Annonsen er fiksjon, konstruert for Bloggidol. Alt er oppdiktet.

— — —

Smart og vakker dame søker mann som matcher

Først vil jeg nevne at jeg ikke er desperat etter å få tak i en eller annen vilkårlig valgt Tom Dick and Harry, jeg kan problemfritt få den mannen jeg vil uansett. Men, siden jeg frem til nå har møtt den ene tafatte taperen etter den andre, så prøver jeg meg på internett, for nå har jeg vært single uvanlig lenge, og det skyldes garantert ikke utseendet mitt eller personligheten min, men at jeg er blitt så forferdelig kresen.

Det blir ofte til at jeg tenker
Mannfolk. Can’t live with them, can’t shoot them. Idiotisk regel, for øvrig.

Jeg må innrømme at jeg enkelte ganger, mens jeg har sittet med den ene soon-to-be- ekskjæresten i sofaen

kveld etter

kveld etter

(…) og hørt på meningsløst fotballprat og lavpannet ølbokshumor, har lurt på hvorfor forholdene mine aldri varer noe særlig lenge, og jeg har kommet frem til at jeg rett og slett er en god del smartere enn folk flest (hvem er disse «folk flest»?) og at det blir så belastende å høre på tompratet. Ikke minst er det sjenerende når vi er ute i sosiale sammenhenger, jeg elsker eksempelvis å delta på en god vernissage og går heller ikke av veien for en søndagsmatiné.

Jeg har slett ikke et normalt utseende, de som kaller seg normalt pene og slanke på nettet, er stort sett ubeskrivelig frastøtende å se på, ofte er de korpulente i tillegg. Jeg ønsker meg meg en mann som matcher meg selv godt, det betyr at jeg stiller svært strenge krav til hvordan du ser ut og ter deg. Det vil jo være spennende å se nivået på selvinnsikten, etter hvert som responsen strømmer på her inne, gjør deg selv en tjeneste: ikke la bildene være for blamerende.

Du skal ikke ha stygge uvaner, og bør heller ikke ønske å tilbringe mye tid med kamerater. Søndager er for promenade, ikke fotballkamper.

Selv har jeg mange gode venner, og jeg er sikker på at du vil sette pris på å tibringe tiden sammen med dem, når behovet for å pleie sosiale relasjoner blir for påtrengende.
Jeg stiller store krav til at du tjener ekstremt godt. Jeg fortjener å bli behandlet som en prinsesse. Jeg lager ikke mat og vasker ikke hus, men det gjør du. Uten å klage.

Legg ved pene bilder tatt fra ulike vinkler og Mensaattest.

— — —

Go’gut søker go’jente

Navn: Svein-Melvin
Alder: 34
Bosted:Ein stad på vestlandet
Utdannelse og yrke:Kristendom grunnfag og
folkehøgskule, misjonslinja. Menighetsarbeidar og odelsgut.
Politisk: Eg har sans for ho Valgjerd
Kropp: 194 cm, god og trinn
Morsmål: Eg snakkar dialekt og skrivar nynorsk
Inga born

Søker: Jente mellom 18 og 25 for forhold og seinare ekteskap.

Eg er ein staut kar som bur på ein gard samens med ho mor og han far. Eg likar ludo, frimerkesamlinga mi (kanskje du vil være med heim og sjå? he he)og ein livat kveld på bedehuset. Eg har mykje humor, eg ler for eksempel mykje av promp.no, og favoritt-teikneserien min er Hårek Den Harbaldne. Elles er eg ein kosebamse, sjølv om eg ikkje har så mykje erfaring får før av. Du kan si at eg er «Never been kissed», sånn som ho Drew Barrymore i filmen, he he.

Nok om meg- la oss snakke om deg:

Eg likar at «jentar er jentar og guter er guter», så du er ikkje nokon gute-jente. Eg ønskjer meg ei lita prinsesse eg kan ta med heim til garden og vise mor og far min. Du må være slank og søt- jente skal ta vare på utsjånaden sin, synes eg. Du må ikkje røyke og ikkje drikke og aller helst aldri ha hatt nokon kjærast før meg, vi skal jo spare oss til brylluppsnatta, he he. Legg meg til på Messenger, snillgut@hotmail.com. Alt ordnar seg for snille jenter, he he.

Sidan eg ikkje har noko meir å si, så tenkte eg at kunne avslutte med eit lite dikt eg skreiv i eit poetisk augeblikk her om dagen:

«Roser er raude, fioler er blå, eg er søt og det må du være óg.»

— — —

VebjørnDate

Kjære dere som følger med og stemmer på Bloggidol. Noen ganger er det ikke tilstrekkelig med fantasi for å beskrive virkeligheten. Så mitt bidrag denne gangen er en 100 prosent ekte kontaktannonse som jeg fant på Magazinets datingsider VebjørnDate.

— — —

Billmrk: Udødelig kjærlighet

Er du som mæ: Som både leite etter Den Rette og synes sex har blitt litt vel kjedelig? Nå er d lizzom det samme som skjer hver eneste uke, og æ leite etter Dæ.

Æ ha leita etter det æ mangle på byn, i skog og mark, på gravplassa og på orgia, men ikkje nokka hell. Så æ træng no nytt – og noen som kan oppfylle sexuelle ønska, som æ kan ha det dødelig morro me og bærre vit at det blir ozz to inn i fullmånen.

Æ ønsk mæ nemli zombiesex – Æ ha alltid ælska De Udødelige og æ har alltid ælska sex så å blande de to bare må være best. I alle fall hvis æ kan gjør det me Min Store Kjærlighet lizzom. For eksempel ser æ for mæ at du banke på døra mi og gurgle “jærner… æ må ha jææærner (eller puppa da)” å så riv du ner døra og riv ta mæ klæra og starter å spis mæ hvis du skjønne ka æ meiner.

Æ kan tilby:
Æ er ei jente på 35 som er mjuk og go. Vænna mine sier æ er søt å sjå te, men det får bli opp til dæ å avgjør. Æ lik sex (sjølsagt), Hotell Cæsar, pizza, filma med De Udødelige å mørk mussik.

Krava mine:
Du må vær pen – selv zombier må værra pene. Æ vil ha ein klassisk zombie, ikkje ein sånn nymotens ein. Du må ha eget kostyme og smink dæ sjøl. Du må ha store puppa og ha langt hår. Helst lyst. Du må værra trofast og færdig med andre forhold.

Gutta træng ikkje å svar.

Er du Jenta i mitt liv send mæil til ZexyZombieZara@hotmail.com. Æ svar ikkje på mæil uten bilde.

— — —

Les reglene for avstemning, de er reviderte!

Avlegg max 3 kommentarstemmer i kommentarfeltet (om du har lyst, husk eventuelt å holde alle stemmene til én kommentar), gjerne med begrunnelse. Det er også helt greit å stemme på tre bidrag via vår herlige eksterne avstemningsboks (lenke til pollboksen). Seks stemmer til sammen. Du kan gi max 2 poeng til ett bidrag, med andre ord. Godt valg!

De tolv opprinnelige finalistene ble under intervjuene spurt om hvilke ord de ikke vil ha i finalen. Det er selvfølgelig disse ordene som er finaletema *ond latter*

Finale”temaene”, som finalistene må velge to blant, er dermed som følger:

Isocamp
Høgskulesymfoniorkesterkyrkjekonsert
Heath Ledger
Murglumf
Bjølsenbitch
Kompetansekartlegging

Til gjengjeld er det ikke noen ordbegrensning i finalen.

Fristen er 2.mars klokken 12.

Randi, du skrev innlegget Ord nummer to. Vampus mente: klassisk blogginnlegg, men man kan jo saktens undres over hva nordmenn bryr seg om en helt vanlig dag i februar – mens verden raser videre.

Folket har sagt sin mening, og du er …
… vent, vi skal selvfølgelig ha innlegget i reprise først.

Ord nummer to

Jeg lurer på hva ord nummer to var, utvelgelsen er basert på flertallets diktatur og det ordet flest har; ja ikke googlet, men søkt på kvasir etter, er skrivekurs.

Skrivekurs.
Europa har fått et nytt land. Var ord nummer to Kosovo? Hvordan er det mulig at det nordmenn vil oppdatere seg på en dag i februar er skrivekurs, det er endatil vinterferie!

Er søkermotoren på Kvasir en indikator på hva nordmenn er opptatt av?

Jo da, det kunne vært verre. Absolutt. Likevel – jeg lurer på hva ord nummer to var. Kanskje det er best å ikke vite.

… Randi, du går dessverre ikke videre i Bloggidol.

— — —

Neste kandidat er Delirium.

Delirium, du skrev det korteste av innleggene med tittelen “Skrivekurs”. Rockette hadde deg som favoritt og mente: Dette var veldig kreativt og vakkert. Et liv med rettetast og muligheten til å skrive inn en varm sommerdag er en besnærende tanke.

Men folket bestemmer, og du er IKKE …
… vent, igjen skal vi ha innlegget i reprise.

Skrivekurs (red. anm. den på 124 ord)

Jeg ønsker meg et skrivekurs for Livet.

Et kurs der ord og regler kan forme dagene mine til en fast og forståelig masse.

Et skrivekurs der livets sorteste dager blir til den vakreste, sjelgripende poesi i stedet for å etterlate meg skjelvende, livredd og med kvalmen konstant sigende under adamseplet.

Et skrivekurs med rettetast slik at jeg bare kunnet stryke ut og fjerne det som ikke passer inn og som ødelegger for den røde trådens vakre ferd mot en lykkelig slutt.

Hadde livet hatt en skrivekurs skulle jeg ha meldt meg på og skrevet meg en varm sommerdag med en mild bris mot en frisk kropp mens jeg kjente hånden din i min og lyttet til latteren vår som danset gjennom bløte lilla blomster.

… folket bestemmer, og du er IKKE utslått. Gratulerer!

— — —

Kandidat tre er Jokke.

Jokke, du skrev om Tommy som går på skrivekurs. Iversen hadde deg som favoritt og sa: Trykker på omtrent alle knappene mine utenom den som handler om å presentere teksten mest mulig lesbart. Herlig ordspillish avslutning for stakkars Tommy.

Etter at lesernes stemmer er opptalt er du ikke …
… vent, først innlegget.

Tommy går på skrivekurs

Tommy var aldri noe flink på skolen. Spesielt ikke i norsk. Så da han seinere, som voksen, fant ut at han skulle bli filmmanusforfatter meldte han seg på et skrivekurs. På skrivekurset møtte han Morten. Morten likte j***** godt å spille poker og introduserte Tommy for gamblingens verden. Men Tommy var ikke noe flinkere i poker enn han var i skriving. Tommy begynte først å låne penger av Morten. Og etterhvert lånte han enda mere penger av Mortens venn Harry. Harry ble ikke veldig glad da Tommy ikke kunne betale tilbake. Så Harry hogga hendene til Tommy av. Det spruta mye blod, men han kom seg på legevakta. Så nå har Tommy begynt på ett nytt skrivekurs for å lære seg å skrive med føttene…

Jokke, etter at lesernes stemmer er opptalt er du ikke med videre.

— — —

Kandidat fire er Frøken Makeløs.

Frøken Makeløs skrev om VG. Vampus sa: Klassisk blogginnlegg. Mediekritikk med humor. Det eneste innlegget som fikk meg til å le.

Folket var i godlune, og sendte deg rett …

Fra VGs intranett

Viktig melding til alle nyansatte journalister:

Vi kjører nå i gang skrivekurset «Kunsten å lage ordspill», som er en del av den obligatoriske innføringspakka «Nyansatt i VG». Kurset går over tre dager og inneholder blant annet følgende moduler:

-Ordspill i overskrifter
-Ordspill i bildetekster
-Humor i ordspill
-Ordspill og etikk

Nyansatte sports- og kulturjournalister vil seinere få muligheten til å ta kurset «Kunsten å lage ordspill , trinn 2», da ordspill vurderes som særlig viktig for disse avdelingenes journalistiske profil.

Vi minner med det samme om de andre kursene i innføringspakka:

-Kunsten å lage overskrifter som inneholder ordene sjokk/sex/skandale/drap, uansett hva artikkelen handler om (4 dager)
-Kunsten å skrive folkelig (2 dager)
-Kunsten å lokalisere nordmenn når man skriver om store, internasjonale saker (2 dager)
-Kunsten å skrive om været (2 dager)

For påmelding, send mail til kurs@vg.no Velkommen!

Frøken Makeløs vant kvartfinalen. Hun har aldri vært dårligere enn nummer 2 hverken hos poll, kommentarfelt eller jury i noen bloggidolavstemning.

— — —

Neste deltager er
Victoria

Victoria hadde innlegget “Alle disse dagene”, formodentlig starten på Stig Johansson-sitatet “Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet.”

Vampus mente: Deilig poetisk på en søndag. Og dro oppgaven fra å handle om skrivekurs, til å handle om selve livet.

Victoria, etter første dag var du en av de fire som lå i en tett kamp midt på resultatlisten om de tre siste finaleplassene. Resultatet ditt forandret seg så mye andre dag at du havnet nesten så langt fra midten som det er mulig å komme. Først innlegget:

Alle disse dagene

Hun så på meg alvorlig og lenge, hun snakket om radioen hun hadde satt på, det var et klassisk pianostykke, det hadde vært som følelsen av lyden av rennende vann. Hun snakket om at hun hadde stirret opp i taket i så mange dager nå, det var som om hun kunne hver eneste lille del av taket utenat, og at hver dag bekreftet at livet bare går, at dagene bare forsvinner, slik at man aldri vet når man kan få startet på det man egentlig vil, det som liksom skal være livet, feil – det som er selve livet, og så smilte hun og sa –

det er som en variant av Milan Kundera, for livene våre er liksom så tomme, hule og enkle og allikevel sitter vi og klager, men jeg får ikke luft og jeg kommer ikke ut og jeg lurer på om jeg må melde meg på skrivekurs slik at jeg kan lære meg en eller annen teknikk slik at jeg kan slippe ordene ut. Hva tenker du om det?

Og det er nettopp fordi jeg tenker på akkurat det samme selv, at jeg bare måtte si til henne at
- det vet jeg ikke. Kaffe?

Victoria, du er videre i bloggidol.

— — —

Det sjette bidraget er skrevet av
Sigurd.

Sigurd skrev om språk. Radiohode falt pladask og mente: Dette bidraget viser hvor vanskelig det er å bruke språket, og fungerer både faktuelt og på metaplanet. Samtidig er teksten godt skrevet. Dessuten henger den godt sammen med oppgaven, uten å la seg binde av den.

Sigurd var også en av de fire som kjempet jevnt etter første dag.

Om Språk

Det er et kjent faktum at det engelske språket har flere ord enn det norske.

«Norsk ordbok» fra Kunnskapsforlaget har 81.000 oppslagsord, mens «Oxford English Dictionary» har utrolige 301.000.

Jeg leser heller orginalbøkene skrevet av en engelskspråklig forfatter, enn å lese den norske oversettelsen. Et språk burde være mye rikere enn et annet når man har mer enn 270% flere ord til disposisjon!

Men er egentlig det egentlig sunt? Burde jeg ikke heller øke mitt norske vokabular, så jeg kan lettere og bedre uttrykke hva jeg mener, tenker og vil?

På den annen side: Hvis jeg forbedrer mitt vokabular, vil ikke da «vanlige folk» slutte å forstå meg. Slik som professoren som forsvarte hvorfor han alltid snakket så avansert med at vanskeligheten å finne «adekvate substitutter.»

Jeg vil ikke bli en intellektuell som bare kan diskutere fag med andre professorer, eller en politiker som taler for uforstående ører.

Finnes det noen som faktisk kan både kan snakke til pensjonister, tale om markedssvingninger, preike med Enga-supporteren, prate med innvandreren, argumentere med naboen og diskutere Habermas?

Inntil videre får jeg «trøste» meg med at hadde det ikke vært for den automatiske ordboka, så hadde jeg skrevet “intellektuell” feil.

Sigurd, du er helt på vippen mellom å gå videre eller ryke ut. Det betyr at du må sette deg i stolen.

— — —

Kandidat sju er
Truls

Truls, du skrev Vellkomen til skrive kurs. Juryen var hard mot deg, Iversen mente: Litt over kanten, denne kunne vært artigere med litt moderasjon.

Vellkomen til skrive Kurs.

Del 1 – Får ale moderne jorunalistrer

Lær deg og skile melom og å å.
Sel om du har hasst verk, ungå ufulstendige
Ungå og skrive lange å usamenhengene setninger som kanskje eller ikke eter at du er ferdig.
Hussk dobelt konsonannter.
Ord deling er en døds syn.

Del 2 – Får tablod journalitser
Vinkle sakn din på en sennsjasonel måte.
Ett bilde sier mer en tusen
Integritet er får fatige jornalister. Sporrts bil er får de lure.
Bruk sikkre killder. Eksemppel wikipedo.org eler Sønndag sønndag

Del 3 – Får blågere
Finn et emne og skrive om.
Klad førrst.
Om bestemm deig.
Skriv om noe anet.
Publisser possten
Hvær spennt på vrodan folk vil regere.
Bli skufet over at ingen har komentert possten din.
Anger. Sa du noe dummt? Miss tollket?
Bonde anger.
Fortsat ingen svar? Tryk F5 noen ganer frem til mid nat.
Sov dårli.
Våkne mitt på naten. Fort sat ingen komentarer?
Gi blafen i den påkers blåg possten.
Ctrl-alt-del
Fordømmt innternetet
Gå in eter ennå noene dager å se at du har fåt en komentar på possten din.
Stålene gla får at du blåger
…og op muntret til og lage en ny blåg posst.

Truls, du er videre i Bloggidol.

— — —

Så skal vi se på
Swazis innlegg.

Swazi skrev “Fra skrivekurset i barnelitteratur”. Radiohode ga poeng Rett og slett fordi jeg lo av det. Så får jeg heller tilgi at det var en litt slem tekst.

Publiken derimot var mindre imponert. Swazi, du går IKKE …
ah, først innlegget…

Fra skrivekurset i barnelitteratur

Dette er Leif. Leif er en liten gutt på 35 år. Leif blir aldri voksen. Han var flink i gym på videregående. Men han gadd ikke gjøre leksene sine. Så nå går Leif på noe som heter «attføring». Han liker dataspilling, rockemusikk og han leser hvert eneste nummer av et blad som heter «Vi Menn».

Nå skal Leif til Spania. Han drar til Spania flere ganger i året. Han reiser sammen med vennene sine. Unntatt de vennene som har kommet seg videre i livet. Så han reiser alene. Leif går ikke så godt sammen med sine jevnaldrende. Det er fordi Leif er infantil.

«Hva betyr ‹infantil›?» lurer du sikkert. Infantil er når 35-åringer fortsatt snakker om «voksenpoeng» og bruker ord som «dude» og «kult». Men Leif trives i syden han! Han drikker voksenbrus med gøyale ting på og har det kjempesupermorsomt sammen med folk han ikke kjenner.

Leif er glad. Vennene hans er triste. De tar piller mot noe som heter «depresjon». De er «utbrente». Det ordet vet ikke Leif hva betyr, for han leser bare «Vi Menn».

Ha det på badet, Leif! Vi sees i neste bok. Den heter «Hverdags-Leif kjøper First Price-produkter på Kiwi».

Swazi, du går IKKE videre i Bloggidol.

— — —

Så er det
Eirins tur.

Eirin, du skrev det lengste bidraget med tittel Skrivekurs. Juryen var brutal og ga deg null stemmer. I pollen derimot, havnet du på den bedre halvdelen. Eirin, du er…
… ah,

Skrivekurs (red. anm. den på 200 ord)

Jeg har sittet her lenge nå. De ser meg ikke lenger.
Jeg har nesten sittet helt stille, og bare leser forsiktig i boken min.
Var en barnehage gjennom parken nettopp, plukket høstblader, kastanjeskall og kastanjer.
Min benk er den beste av alle. Gjemt bak noen svake svinger og noen busker med frysevæske i. Nesten ingen ser meg her.
Det sitter en ung fyr på en av benkene bortenfor, han har ikke sett meg ennå. Han sitter og rugger, svinger lett på overkroppen. Han tenner seg fornøyd en røyk, jeg tenner meg en jeg også. Klikket fra lighteren gjør at han oppdager meg. Han er ikke akkurat stygg.
-Faen. Høres svakt fra mannens benk. Han løfter hodet, ser opp. På veien bortenfor, en blid jente på vei mot mannen, smiler, småler, stående klem, langt kyss. Jeg klarer ikke se på uten å glo, leser boken min, smiler, men skjuler det bak permene.
Så et brøl av latter, kvinne som ler uten skam, vræling, tuting. Mann som står og går, støtter vrælende pike. Borte nå.

Jeg skal gå. Kikker bortom benken han satt på, setter meg ned. Sirlig risset inn, blokkbokstaver på 10 cm i grønn kommunal benk.

«JEG ESKER DEG, ANJA»

Eirin, du er utslått av Bloggidol.

— — —

Hjorthen er tredje siste finaledeltager.



Hjorthen, du skrev “Så du tror du kan skrive”. Iversen sa: Søt avslutning, vi lukter den på en måte på mils avstand men den tar steget enda noen hakk nedover. Det fungerer veldig bra.

Du var en av de fire som kjempet jevnt om tre finaleplasser halvveis i avstemningen. Etter endringer med stor betydning for deg som skjedde dag to, viser det seg at …
.. bidraget først ..

Så du tror du kan skrive

Hva i helvete er det du gjør?

In medias res?

Aha! Så du tror du kan skrive! Så hva fanden gjør du her på Litteraturskrivekurssskolen?

Jeg tenkte…

Hold kjeft når du snakker til meg. Du tenkte ikke i det hele tatt skal jeg si deg. I medias rass for satan. På hvert eneste kurs så må det være en smartass som tror hun kan skrive!

Jammen…

Kjeft sier jeg. Dette er Litteraturskrivekurssskolen, ikke noe demokratisk eksperiment. Du er her for å lære å skrive, jeg er ansatt for å lære deg å skrive. Hvordan kan jeg lære deg å skrive når du bare skal kverulere?

Nå betaler jeg…

Money Honey! Nå skal du være stille mens voksne skrivekursledere snakker, okay?

Jojo…

Her er greia. Du kan ikke skrive, det er derfor du har meldt deg på. Gud vet det kommer til å bli vanskelig, men hvis du bare klarer å holde kjeft og ta til deg det jeg sier så kan det hende vi kan få en skribent ut av deg, men det blir blod svette og tårer. Takler du ikke det så finner du døra der borte. Er du med?

Joa…

Da begynner vi. Her er en stor A

Hjorthen, du er på vippen, du må sette deg i stolen.

— — —
Grøftekanten skrev “Et skrivekurs vær så snill…” Rockette sa: Jeg er veldig spent på denne geniale forfatteren in spe.

Grøftekanten, du gjorde det mindre bra i pollen, men samlet bra med kommentarstemmer. Du er …
.. vent…

Et skrivekurs vær så snill…

Jeg meldte meg på kurs i oljemaling, og tok med en venninne for å slippe å gå alene. Hun er nå en anerkjent maler, mens jeg red på bølgen av middelmådighet.

Så meldte jeg meg på kurs i dans og tok med en annen venninne. Hun konkurerer i dag på høyt nivå, men jeg kom aldri forbi middels.

Jeg meldte meg på et nytt dansekurs, alene. Og endte opp med å måtte danse med en gammel skolekameret. Han bor fortsatt hjemme hos mor og far og luktet ganske spritholdig. Men han var en gud til å danse og jeg var pinlig middels. Og jeg husket plutselig med gru den ene gangen jeg sa noe stygt til ham på skolen. Jeg er fortsatt lei meg for det, men sa ikke noe.

Nå vil jeg gjerne begynne på skrivekurs og har da valget mellom å ta med en venninne eller å møte traumer i døra.

Jeg vil jo egentlig bare være bittelittegranne genial, og drømmer om et skrivekurs som hever meg langt over middels. Jeg tror egentlig jeg er den rette etterfølger av Khalil Gibran. En genial forfatter med geniale tanker, det er det jeg egentlig er innerst inne. Jeg har troen på et skrivekurs ja.

Grøftekanten, du er ikke med videre.

— — —

Til slutt skal vi se på Virrvarr.

Virrvarr, du skrev bidraget «Bli kvitt skrivesperrende en gang for alle!» Radiohode mente: Hvis det er sånn det er å være forfatter skal jeg slutte å skrive. Jeg vil heller ha fingre enn bok. Svært velformulert tekst med ditto god flyt. Men ordet “skrivesperrende” i tittelen? Er deg idolarrangøren eller skribenten som bommet?

(Idolarrangøren er feilfri, men når man spør om skrifeleif er dett schtiligs t åikke spør om deg er “deg” idolarrangøren eller skribenten som bommet, red anm.)

Virrvarr du var en av de fire som kjempet rundt streken etter dag en. Etter dag to av avstemningen viser tallene at du nok må …
.. beklager, reprisen først.

«Bli kvitt skrivesperrende en gang for alle!»

Slik lød overskriften på avisnotisen om skrivekurset. Midt i blinken. Jeg tilbragte dagene med å glo på et tomt tekstdokument og gråte i desperat i dusjen. Forlaget ble krassere hver gang jeg hørte fra dem. «Jeg har noe snart, gi meg tid.» Løgn. Jeg stod fast. Det kom ingen ord.

Kurset var på en herregård på landet, langt fra folk. Det var flere kjente forfattere påmeldt, folk som slet med den vanskelige andreboken. Suksessdebutantene. Vi kom snikende fredag kveld, alene i hver vår drosje, vi så ikke på hverandre.

Nå er det ikke lenge før de er her. Jeg sitter sammenkrøpet i skapet under kjellertrappen med lommelykt og notatblokk. Det er edderkopper i håret mitt, på låret mitt. Om jeg ikke har ti sider kvalitetsprosa når de finner meg, kutter de en finger for hver side som mangler. Ingen sider, ingen fingre. «Men jeg kan jo ikke skrive uten fingre!» klynket noen. «Klarer du ikke skrive for å redde dine egne fingre, er du ingen forfatter.» lød svaret. Alle dører er sperret, de har vakter og våpen. Og de leter, de finkjemmer huset. Over meg hører jeg det første skriket, det kommer flere. Og teksten min er kort. Altfor kort.

Virrvarr, publikum vil at du skal skrive flere bidrag.

—-

Da sitter Hjorthen og Sigurd i stolen, en av dem får siste finaleplass. Den ene hadde 18 i totalt plassiffer og den andre 19, som betyr at begge i snitt er på beste halvdel. Men det er bare plass til en. Bloggerne lå stabilt på hver sin side av streken, med lite avstand imellom, da jeg sjekket i går og i morges. Siden da har det skjedd en endring som vippet resultatet i den andres favør.

Vi håper at semifinalistene leverer neste bidrag innen 27. februar klokken 12. Det dreier seg om å skrive den minst attraktive nettprofilen. Det er dypt skuffende at ingen har vært kaxige nok til å levere semifinalebidrag før kvartfinalen var avgjort.

Og da sier vi ikke mer, vi viser istedet bildene av semifinalistene.

Ballet startes av den godeste radiohode:
Veldig bra runde, dette her. Nesten så man tror at det er de riktige folka som har gått videre?

3 poeng:
Om språk
Dette bidraget viser hvor vanskelig det er å bruke språket, og fungerer både faktuelt og på metaplanet. Samtidig er teksten godt skrevet. Dessuten henger den godt sammen med oppgaven, uten å la seg binde av den.

2 poeng:
«Bli kvitt skrivesperrende en gang for alle!»
Hvis det er sånn det er å være forfatter skal jeg slutte å skrive. Jeg vil heller ha fingre enn bok. Svært velformulert tekst med ditto god flyt. Men ordet “skrivesperrende” i tittelen? Er deg idolarrangøren eller skribenten som bommet?

1 poeng:
Fra skrivekurset i barnelitteratur
Rett og slett fordi jeg lo av det. Så får jeg heller tilgi at det var en litt slem tekst.

Så du tror du kan skrive.
Også dette får poeng fordi jeg lo. Og fordi slutten var overraskende. Sånt liker man jo.

Skrivekurs (red. anm. den på 124 ord)
Velformulert og med en kreativ tilnærning til oppgaven. En “nær” tekst. Burde kanskje hatt flere poeng.

Rockette er i midten:
Dette var utrolig bra! Variert, underholdende og velskrevet. Her er det ingen som trenger skrivekurs, i hvertfall. Egentlig skulle jeg helst gitt poeng til alle.

3 poeng:
Skrivekurs 124 ord
Dette var veldig kreativt og vakkert. Et liv med rettetast og muligheten til å skrive inn en varm sommerdag er en besnærende tanke.

2 poeng:
Alle disse dagene
Dette rørte ved noe i meg. Jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med personene. Lest mer av tankene deres. Et veldig bra stemningstablå.

1 poeng:
Et skrivekurs vær så snill…
Jeg er veldig spent på denne geniale forfatteren in spe. Hjelper det med et poeng?

Fra VGs intranett
Dette må da være en historie fra virkeligheten? Det ville i så fall forklart veldig mye.

Vårt nye medlem, VamPus, er sistekvinne ut – hun går rett til poengene:

3 poeng:
Fra VGs intranett
Klassisk blogginnlegg. Mediekritikk med humor. Det eneste innlegget som fikk meg til å le.

2 poeng:
Alle disse dagene
Deilig poetisk på en søndag. Og dro oppgaven fra å handle om skrivekurs, til å handle om selve livet.

1 poeng:
Ord nummer to
Kanskje også klassisk blogginnlegg, men man kan jo saktens undres over hva nordmenn bryr seg om en helt vanlig dag i februar – mens verden raser videre.

…og Iversen runder av selskapet:

Jeg er på linje med radiohode her, ting kan tyde på at finaleheatet består av de som bør være her. Solid runde, og det er trist at ikke flere enn seks kan avansere.

3 poeng:
Tommy går på skrivekurs
Trykker på omtrent alle knappene mine utenom den som handler om å presentere teksten mest mulig lesbart. Herlig ordspillish avslutning for stakkars Tommy.

2 poeng:
Så du tror du kan skrive
Søt avslutning, vi lukter den på en måte på mils avstand men den tar steget enda noen hakk nedover. Det fungerer veldig bra. In medias res er noe forbanna søppel. Midti tingene my ass.

1 poeng:
Fra VGs intranett
Spot on. I likhet med “Vellkomen til skrive kurs” får jeg imidlertid følelsen av at dette har jeg sett gjort før. Ingen anklager for plagiat, for å understreke det. Men ideen er brukt.

Vellkomen til skrive Kurs.
Litt over kanten, denne kunne vært artigere med litt moderasjon. Se ellers kommentar til “Fra VGs intranett”.

Om Språk
Fine tanker om språk og ord. Artig avslutning, noe som har gått litt igjen i denne runden.