Sluttresultat Bloggidol 2008

4. mars, 2008

Finalen i Norges første Bloggidol er avgjort. Oppgaven var å bruke to av de seks ordene finalistene absolutt ikke ville ha som finaletema.

Denne posten er skrevet tre ganger pga sene endringer, beklager hvis den er rotete.

Første finaledeltager var Frøken Makeløs.



Frøken Makeløs, du skrev et dikt om Google, hvor du fikk med temaene kompetansekartlegging og murgulf. Juryen sa: Uhyre velskrevet. God ide, godt gjennomført. Overraskende slutt. Klart bedre enn den jevne bloggpost der ute. Lett og morsomt. og slengte på et par ekstra øyne fordi bidraget var kort. 14 i terningkast fra juryen og seks stemmer i kommentarfeltet blir til sammen 20.

Frøken Makeløs, da du ble en av de tolv finalistene på Wild Card sa du at du ville kopiere Margaret Berger, som ble nummer to i norsk idol på Wild Card. Med pollen medregnet viser det seg at …

… vi skal ha innlegget først og deretter dommen …

Kartlegging av Googles kompetanse

Du kan skrive på alle språk som fins,
kjenner definisjonen av en provins
Vet forskjell på Riesling og Muskatell
og navnet på faren til Alfred Nobel

Du vet hvilke land som har presidenter
og kan kalkulere med koeffsienter
har oversikt over all terminologi
og kan forelese om astrologi

Du vet navnet på alle dyr og fugler,
har kunnskap om indiske stormoguler,
kan analysere lyrikk og prosa
og kjenner til underlig kuriosa

Det er ikke rart at man kanskje tror
at du vet om alt mellom himmel og jord
Men hemmeligheten din avsløres her;
du aner ikke hva en murglumf er

Frøken Makeløs, du er i topp to og må sette deg i stolen.

——–
Neste deltager var Victoria



Victoria, du skrev om Isocamp, som var ordet din konkurrent Frøken Makeløs ikke ville ha i finalen, og som både du og den andre finalisten bygde bidraget rundt. radiohode sa: I tillegg til å demonstrere en sikker stil har bidragsyteren prestert å skrive inn en vakker historie. Dette er vinneren i mine øyne.

Juryen ga terningkast 13, du fikk 7* kommentarstemmer, sum 20, det samme som første kandidat. Dere har også samme plassiffer på de to avstemningene. Det er for jevnt, pollen avgjør, og den sier …

… vent …

Drømmen om Isocamp

Jeg satte meg på bussen, hvilte hodet mot ruta. Vinduet var skittengrått, det var vanskelig å se ut. Musikk på øret. Etter fire stopp gikk jeg av, ble gående med hodet vendt ned mot bakken. Jeg sparket småstein mens jeg gikk bortover veien, mot parken, til benken jeg skulle sitte litt. Jeg hadde store planer om å sette meg ned, tenke på livet, tenke litt over selve livet, hva jeg vil med det og hva jeg faktisk nå gjør med det.

Ute kjentes været ut som en hybrid mellom tidlig vår og sen høst. Foran meg gikk et gammelt par. Mannen holdt kona si i armen, forsiktig, men samtidig trygt. Slik hadde de gått sammen, mange tusen ganger, de fulgte hverandres takt. De smilte til hverandre.

Jeg stusset litt over at jeg umiddelbart hadde kategorisert dem som et ektepar, for hva kunne vel jeg vite om dét, selv om de er gamle kan det jo hende at de

brøt med konvensjonene, rømte av gårde, kanskje mot familiens vilje, fordi hun var gravid og bare 16 år, mens han var ateist og kunne ikke, ville ikke, orket ikke tanken på å gifte seg – og hun hadde ikke et like avklart forhold til å fornekte Gud som det han hadde, men de var sammen, han, hun, de to, snart tre, og de trengte ikke noen Gud så lenge de hadde hverandre.

Jeg hørte at de snakket, og det var ikke om Gud, om å rømme, om ateisme eller om ungdomsgraviditet. De snakket om at de skulle besøke datteren sin som skulle spille i en Høgskulesymfoniorkesterkyrkjekonsert, for ho budde ein stad på Vestlandet og der snakket de visst slik, og det var da veldig mange ord satt sammen i en eneste smørje, men det var sikkert fint, de måtte høre på det, og så skulle de få tatt den turen de ikke rakk i vinter. Jeg hørte den eldre damen snakke om at de kanskje burde fått seg et mer permanent fortelt, hun sa:

-Hadde det ikke vært fint endelig å slå litt rot, også når vi er på tur, du vet jeg har litt vondt i leddene mine, jeg er jo blitt en gammel krok, og det er du også, og du har også vondt, å jo – ikke se på meg med det blikket der, jeg vet det, jeg; Jeg kjenner da deg! Og, vi er gamle og tida har gått. Nå vil jeg sette meg ned med deg, se på sola og puste piano. Planus, vennen min. Jeg har drømt om planus i femti år nå. Jeg trenger at det er litt jevnt under føttene mine.

Og mannen, han tok i mot, han smilte, og sola lagde sølvstråler i håret hans, mens han kikket ned på henne og sa:

-Ja, kjære gamle kona mi, nå skal du jammen meg få den Isocampen du har drømt om så lenge.

Og jeg ble gående bak dem et stykke til, og kan hende så det veldig rart ut, for de gikk med sine gamle, korte, langsomme skritt, mens jeg er mer vant til syvmilssteg, jeg går som regel i raskt tempo, hardt mot asfalten, flisene, parketten. Videre, videre, alltid videre. Men nå, nå ble jeg gående bak dem, for jeg merket at jeg trengte å høre på noen gamle mennesker, to som hadde levd et langt liv sammen og fortsatt snille mot hverandre, eller kanskje aller mest snille mot hverandre fordi de hadde levd sammen så lenge, og ikke at de hadde levd sammen så lenge fordi de var så snille mot hverandre. Jeg tenkte på Odd Børretzen og verdens fineste ode til en kone, men plutselig så var de ikke gift lenger, og verden er full av illusjoner, men teksten til Odd er fin for det, og jeg smiler og gråter og ler av meg selv og mine egne reaksjoner hver gang jeg hører den. Å! Emosjonell, når jeg hører at han sier at

…nå er du en tegning. Et kart over livet ditt og mitt. En tegning av steder og veier vi gikk. En tegning av latter vi lo. En tegning av høstmørke veier. En tegning av gleder vi fikk.

Og da tenkte jeg, at jeg har også lyst til at noen ser på meg og tenker at strekene i ansiktet mitt er de veiene vi gikk sammen, at det ser ut som tegninger av morsomme kvelder hvor vi lo, og snakket om livet, og om alle gledene og sorgene som sammen lager dagene som former et liv, et liv sammen og at det var livet ditt og livet mitt og at sammen ble det

livet

vårt.

Og jeg kunne helt fint tenke meg å sitte i en Isocamp, med en mann som smiler til meg fordi han vet at årene vi har hatt sammen har gitt meg gikt, fordi det har vært så mange år, og gamle koner de får gikt, og at jeg må ha det trygt og varmt og godt på kveldene, men vi er på tur, for vi har alltid vært på tur, og slik skal det alltid være.

Det gamle paret foran meg rappet benken jeg hadde tenkt til å sette meg på. De snappet den rett foran nesen min. Hadde jeg gått litt fortere, hadde jeg gått i tempo, tempo, videre, videre alltid videre, som jeg pleier, hadde jeg sittet på den benken nå, men nå satte de seg ned der, og jeg smilte til dem, slik unge mennesker har lært at de skal smile til gamle mennesker, men aller mest smilte jeg fordi jeg hadde så lyst til å si at jeg håpet de fikk mange gode dager i Isocampen.

Victoria du er nummer tre i årets Bloggidol.
* En stemme i kommentarfeltet kom etter jeg skrev dette, men før jeg fikk stoppet avstemningen. Den endret det slik at Victoria vant kommentaravstemningen. Hun må også sette seg i stolen.

——
Siste deltager er som alltid Virrvarr.


sloyfe3.jpg

Virrvarr, du skrev om en burlesk campingferie, og greide å flette alle seks temaordene inn i teksten. Vampus sa: En klar vinner. Ikke bare fordi bloggeren hadde fått med ALLE orda, men også på grunn av den morbide humoren. Terningkastene fra juryen var totalt 12, pluss 8 stemmer i kommentarfeltet gir 20, samme sum og samme sammenlagt plassiffer som begge konkurrentene. Bare pollen skiller. Virrvarr, dommen er at …

… først bidraget ….

Kryssord og campingferie

isocamp
«Murglumf! Mnggghhhh! Ngphuuffff!»

Hun lager gurglelyder bak knebelen og det renner litt sikkel nedover haken. Slik hører desperat skriking ut gjennom en gummiball med lommetørkle over. Høyt nok til å høres av meg, lavt nok til å dempes av lyden fra Nitimen. Jeg skrur opp radioen og stryker henne over det svette håret. Ingen på campingplassen kan høre henne.

Vi har en imponerende campingvogn, en av de som ser ut som en portabel hytte. Når vi slår leir, bretter vi ut isocampen vår, og det ser ut som om vi bor i et lite, hvitt hus på landet. Alle andre er på harrytur, mens vi ser så classy ut at grilldress-naboene våre knapt tør hilse på oss. Vi lager klasseforskjeller på campingplassen. Når vi har brettet ut skjøteveranda, bærbare blomsterkasser, utemøbler i teak og montert glassveranda-åpningen og strukket ut parkett-gulvet, kan du stå der med den solblekede parasollen og de feite ungene dine og måpe.

Det eneste vi mangler er en brett-ut-hovmester og bærbart billijardbord. Tulla liker å spankulere rundt i Gucci-bikinien sin, drikke
paraplydrinker og smile overbærende blendahvitt til de mindre vellykkede naboene våre. Den perfekte, solariumsbrune kroppen hennes er en vandrende reklameplakat for Oslo Vests dyktigste plastiske kirurg.

Nå regner det ute, og Tulla sitter sammenkrøllet og løser kryssord. Av og til kaster hun en blikk bort på jenta som ligger bundet og kneblet på gulvet. Hun ligger bare så vidt unna innsyn for naboene, og tilfeldige forbipasserende som skulle haste forbi campingvognen vår, kan se alt Tulla og jeg driver med. Vi er de minst mistenkelige personene i hele verden.

Vi plukket henne opp i går. Hun er ikke en av campinggjestene, hun er lokal. En gave fra oven på den hvitmalte dørstokken vår. Hun var dritings, utmattet og ikke en dag over søtten. Hun hadde stukket fra noen gutter, hadde hun snøvlet. De hadde visst ville gjøre litt av hvert hun ikke var klar for. Vi hadde latt henne spy seg ferdig i den hvite, lekre klossettskålen vår, før vi gav henne to rohypnol i en cola. Hun våknet bundet og kneblet for en liten time siden.

«Snakk om tidenes dagen derpå, hm?» sier jeg. Tulla ler. Hun ler alltid av vittighetene mine.

«Synd det regner. Jeg har så lyst til å grille.» Tulla ser furten ut. Jeg smiler til jenta på gulvet. «Hører du det? Du er trygg så lenge det regner.» sier jeg. Tårene og skrekken lyser av øynene hennes og gurglingen stopper helt noen sekunder. Inne i hodet hennes et sted raser tankene. Hun lurer på om vi virkerlig har tenkt å bruke henne som grillmat, om vi har tenkt å spise henne.

Vi ser hverandre i øynene og jeg smiler til henne. Jeg kommer ikke til å gi henne noe entydig svar. Jeg vil se frykten hennes. Vi har lagt henne oppå en pressening. Hun kommer til å tisse på seg når hun blir redd nok, og vi liker ikke gris på gulvet.

Regnet sildrer langs vindusruten. Jeg liker frykt og Tulla liker følelsen av varme organer mot figrene og kjøtt mot tungen og vi var
meant to be. Jeg tar meg en Martini, P1 surrer i bakgrunnen, snart kommer værmelding og Tulla henger over kryssordet. Jenta bare gråter og er generelt sett ganske veloppdragen.

«Eksamen på enogtyve bokstaver? Hallo? Jeg fatter ikke hva slags norsk de kryssordfolkene snakker, jeg! Kopp blir varmdrikksbeholder, sitteinnrettning blir rumpe! Og noen av disse spørsmålene krever en helt bestemt kulturell bakgrunn. Hør på denne: «Ikke Bjølsenbitch, men..?»»

«Frognerfitter. Den tok til og med jeg, Tullamor.»

«Ja, men du tar poenget, Niels-Christian. Det verste ordet jeg har sett var «Kultur-arrangement» på 34 bokstaver. Vet du hva det var?»

«Nei,» sier jeg og skjenker i en Martini til henne også.

«Høgskolesymfoniorkesterkirkekonsert! Hørt sånt tøv?»

«Aldeles grusomt, darling.»

Jeg henter skarpe filétkniver fra kjøkkenskapet og legger dem utover bordet. Så naturlig som mulig begynner jeg å slipe den største av dem og observerer reaksjonen hos jenta. Hun gurgler, spreller, hikster og setter seg halvveis opp for å se hva jeg driver med. Tulla bryr seg ikke.

«Kompetansekartlegging! Der har vi det!» Hun skåler med seg selv og skriver som en gal.

«Hmm?»

«Eksamen på 21 bokstaver, vel!»

«Ah.» Jeg tester den nyslipte eggen på en tomat fra kjøleskapet. Bladet sklir gjennom tomaten som gjennom vann. Jeg har jentas oppmerksomhet hele veien. Jeg innser at jeg kommer til å trenge en liten sag og noen plastposer, også. Og en frysebag med kjølelementer eller to. «Jeg skal bare ut og hente noen ting, kjære!» sier jeg.

Tulla svarer ikke. Hun har aldri oppmerksomheten sin mer enn ett sted av gangen. Når hun spiser, spiser hun. Når hun knuller, knuller hun. Og når hun løser kryssord, kan hun ha huset fullt av kidnappede småpiker uten å la det forstyrre seg.

Jeg samler sammen alt jeg trenger i kjølebagen og bærer det bort til huset. Det tar litt tid å finne ting i bilen fra under paraplyen, og jeg tar meg god tid. Alle feil skjer når man tar seg dårlig tid. Jeg pakker alle tingene sirlig sammen, og smiler for meg selv. En kjølebag på en campingplass er det minst mistenkelige i verden.

Så fort jeg er innenfor igjen, hører jeg stemmen til Tulla: «Vet du det? Jeg lar deg gå om du vet det! Svar meg! Svar meg for faen!» Trøbbel. Jeg ser min kjære sitte overskrevs på pikebarnet. Hun har et solid grep om håret hennes, og spissen på forskjærskniven min peker en centimeter fra øyeeplet til jentungen. Tulla er ikke sint eller desperat, bare innbitt, opphengt og en smule sprø. Jeg går rolig bort til dem.

«Hva er det, Tullamor?» Jeg tar fra henne kniven. «Du må skjønne at gjesten vår ikke kan svare deg når vi har kneblet henne.» Tulla sier ingenting, bare rekker meg kryssordet. Det er nesten ferdig, men et blankt felt lyser mot meg og lager hull i en rekke vanskelige ord. Hun står fast.

«Nylig avdød,» hveser hun. «Nylig avdød på seks bokstaver, det begynner på L.»

Jeg ler. «Tulla, da. Også alle de ukebladene du leser? Jeg tror det er for tidlig på dagen for deg. Det skal stå «Ledger». Heath Ledger, ikke sant?» Luften går ut av henne, og hun sier ingenting, bare fyller ut bokstavene som mangler.

«Pusen. Lage sånt oppstyr på grunn av et kryssord.» Jeg pakker ut utstyret fra kjølebaggen. Tulla hjelper meg å gjøre istand, finner en bøtte til å samle blod i, kysser meg på kinnet og gliser til jenta på gulvet. Værmeldingen forteller oss at regnet bare er et skybrudd og melder solskinn resten av uken. Masse muligheter for grilling.

Kanskje vi ber med oss noen av naboene også? De kommer ikke til å tørre å si nei, og det er mer enn nok kjøtt.

Virrvarr, du må sette deg i stolen.

—- —-

Da står det mellom Frøken Makeløs og Virrvarr. Som nevnt var finalen klin jevn, det var nesten spooky å se hvor grundig jury og kommentarfelt nullet ut hverandre. Pollen avgjorde. Begge de to siste manglet ett terningøye hos juryen på å vinne hele greia.

**** det overstående skrev jeg klokken 18.00, da avstemningen endte. ******

Resultatlisten klokken 18.00 var:
3. Victoria
2. Virrvarr
1. Frøken Makeløs

Før jeg fikk lukket avstemningen offisielt kom en siste stemme, klokken 18.01. Vi har hatt som praksis å ta med slike stemmer.

Resultatlisten da leseravstemningen ble lukket var:
3. Virrvarr
2. Victoria
1. Frøken Makeløs

Victoria passerte altså Virrvarr på overtid. Men da var fortsatt juryavstemningen ufullstendig.

Klokken 19.30 kom stemmene fra Rockette. De så sånn ut:

Kryssord og campingferie
Terningkast 5
En flott og underlig skrudd historie. Ekstrakudos for å ha fått med alle ordene.

Kartlegging av Googles kompetanse
Terningkast 5
En aldeles herlig ode til Google. Jeg falt spesielt for slutten, som i mine øyne var en veldig kreativ måte å få med murglumf

Drømming om isocamp
Terningkast 6
Dette var en vakker og stemningsfull fortelling. En sånn som setter seg i tankene og hjertet ditt og lever lenge etter du har lest den ferdig. Well done!

Takk til alle som har stemt og deltatt. Rekkefølgen i årets Bloggidol blir presentert med bilder av finalistene i motsatt rekkefølge, først nummer tre, så nummer to, til sist vinneren.

kyssebilde3.jpg

Virrvarr, gratulerer med tredjeplass!

ph226163456010178966.jpg

Frøken Makeløs, gratulerer med andreplassen! Du lyktes i å kopiere Margaret Berger eksakt.

victoria_til_blogg_112546547.jpg

Vi gratulerer vinneren av den aller første runden, Victoria, som vinner av årets Bloggidol!

Reklame

Juryens finalestemmer

3. mars, 2008

(Husk at bidragene fremdeles er åpne for avstemning, ikke la juryen påvirke deg om du ikke vil.)

Ved denne korsveien er Rockette dessverre indisponert, så i første omgang er det bare VamPus, radiohodeog Iversen som avlegger stemmer.

Kartlegging av Googles kompetanse
VamPus‘ terningkast: 3
– Har sett morsommere versjoner av denne, men får et poeng ekstra for å være kort.
radiohodes terningkast: 6
– Uhyre velskrevet. God ide, godt gjennomført. Overraskende slutt (siden det bygget opp mot en annen slutt enn den som kom). I det hele tatt: Dette var klart bedre enn den jevne bloggpost der ute, og terningen ser på meg med tre par øyne.
Iversens terningkast: 5
– Lett og morsomt. VamPus er så blasert. I likhet med henne slenger jeg på et øye for lengden.

Drømmen om Isocamp
VamPus‘ terningkast: 4
– Liker godt denne stilen. Ville kanskje synes det var slitsomt med slike tekster fra samme blogger over lengre tid, men som en litt drømmende og poetisk lise i hverdagen.
radiohodes terningkast: 6
– Her er det lagt ned mye tid? I tillegg til å demonstrere en sikker stil har bidragsyteren prestert å skrive inn en vakker historie. Dette er vinneren i mine øyne, men det er vel flere som skal uttale seg. Vedkommende som har skrevet dette burde prøve å gjøre noe ut av skriveferdighetene sine. Skaffe seg en blogg, for eksempel?
Iversens terningkast: 3
– Denne teksten blir et offer for min manglende vilje til å like de mer seriøse og lavmælte bloggpostene. Jeg får vel nesten bare beklage. Slutten er søt.

Kryssord og campingferie
VamPus‘ terningkast: 5
– En klar vinner. Ikke bare fordi bloggeren hadde fått med ALLE orda, men også på grunn av den morbide humoren.
radiohodes terningkast: 3
– Ble sittende igjen med en litt blandet følelse her. På den ene siden er ikke dette en trivelig tekst, noe Bloggidolkonseptet nærmest roper på. Og er det litt vel mye Roald Dahl her? På den annen side: Dette er godt skrevet, og teksten leser seg selv, nesten. Enda en liten minus for bruken av kryssord i teksten for å få med flere av oppgaveordene. Men det minuset er veldig lite.
Iversens terningkast: 4
– Litt hat/elsk her. I motsetning til radiohode setter jeg pris på det Roald Dahlske over dette, det gjør meg ingen verdens ting at det er litt utrivelig og brutalt. Dessverre falt jeg ikke for kryssordvrien, jeg satt noen minutter og tenkte at forfatteren sikkert hadde skrevet noe som hadde falt enda mer i smak uten oppgavens begrensende natur. Dumt for meg og dumt for bidragsyteren. Helt på tampen vil jeg også kommentere at jeg er sterk motstander av å pøse på med unødvendige bindestreker i sammensatte ord. Det tar seg ikke ut.


Finalen!

2. mars, 2008

Velkommen til finalen i Norges første Bloggidol! Vi anbefaler deg å lese bidragene før du ser i kommentarfeltet hva andre har stemt. Akkurat nå har du sjansen til å gjøre deg opp en 100% upåvirket mening. I finalen kan du stemme på ett bidrag, fortrinnsvis det du liker best.

Finaletemaet/oppgaven er beskrevet her.

Måtte den beste vinne.

———

Kartlegging av Googles kompetanse

Du kan skrive på alle språk som fins,
kjenner definisjonen av en provins
Vet forskjell på Riesling og Muskatell
og navnet på faren til Alfred Nobel

Du vet hvilke land som har presidenter
og kan kalkulere med koeffsienter
har oversikt over all terminologi
og kan forelese om astrologi

Du vet navnet på alle dyr og fugler,
har kunnskap om indiske stormoguler,
kan analysere lyrikk og prosa
og kjenner til underlig kuriosa

Det er ikke rart at man kanskje tror
at du vet om alt mellom himmel og jord
Men hemmeligheten din avsløres her;
du aner ikke hva en murglumf er

———

Drømmen om Isocamp

Jeg satte meg på bussen, hvilte hodet mot ruta. Vinduet var skittengrått, det var vanskelig å se ut. Musikk på øret. Etter fire stopp gikk jeg av, ble gående med hodet vendt ned mot bakken. Jeg sparket småstein mens jeg gikk bortover veien, mot parken, til benken jeg skulle sitte litt. Jeg hadde store planer om å sette meg ned, tenke på livet, tenke litt over selve livet, hva jeg vil med det og hva jeg faktisk nå gjør med det.

Ute kjentes været ut som en hybrid mellom tidlig vår og sen høst. Foran meg gikk et gammelt par. Mannen holdt kona si i armen, forsiktig, men samtidig trygt. Slik hadde de gått sammen, mange tusen ganger, de fulgte hverandres takt. De smilte til hverandre.

Jeg stusset litt over at jeg umiddelbart hadde kategorisert dem som et ektepar, for hva kunne vel jeg vite om dét, selv om de er gamle kan det jo hende at de

brøt med konvensjonene, rømte av gårde, kanskje mot familiens vilje, fordi hun var gravid og bare 16 år, mens han var ateist og kunne ikke, ville ikke, orket ikke tanken på å gifte seg – og hun hadde ikke et like avklart forhold til å fornekte Gud som det han hadde, men de var sammen, han, hun, de to, snart tre, og de trengte ikke noen Gud så lenge de hadde hverandre.

Jeg hørte at de snakket, og det var ikke om Gud, om å rømme, om ateisme eller om ungdomsgraviditet. De snakket om at de skulle besøke datteren sin som skulle spille i en Høgskulesymfoniorkesterkyrkjekonsert, for ho budde ein stad på Vestlandet og der snakket de visst slik, og det var da veldig mange ord satt sammen i en eneste smørje, men det var sikkert fint, de måtte høre på det, og så skulle de få tatt den turen de ikke rakk i vinter. Jeg hørte den eldre damen snakke om at de kanskje burde fått seg et mer permanent fortelt, hun sa:

-Hadde det ikke vært fint endelig å slå litt rot, også når vi er på tur, du vet jeg har litt vondt i leddene mine, jeg er jo blitt en gammel krok, og det er du også, og du har også vondt, å jo – ikke se på meg med det blikket der, jeg vet det, jeg; Jeg kjenner da deg! Og, vi er gamle og tida har gått. Nå vil jeg sette meg ned med deg, se på sola og puste piano. Planus, vennen min. Jeg har drømt om planus i femti år nå. Jeg trenger at det er litt jevnt under føttene mine.

Og mannen, han tok i mot, han smilte, og sola lagde sølvstråler i håret hans, mens han kikket ned på henne og sa:

-Ja, kjære gamle kona mi, nå skal du jammen meg få den Isocampen du har drømt om så lenge.

Og jeg ble gående bak dem et stykke til, og kan hende så det veldig rart ut, for de gikk med sine gamle, korte, langsomme skritt, mens jeg er mer vant til syvmilssteg, jeg går som regel i raskt tempo, hardt mot asfalten, flisene, parketten. Videre, videre, alltid videre. Men nå, nå ble jeg gående bak dem, for jeg merket at jeg trengte å høre på noen gamle mennesker, to som hadde levd et langt liv sammen og fortsatt snille mot hverandre, eller kanskje aller mest snille mot hverandre fordi de hadde levd sammen så lenge, og ikke at de hadde levd sammen så lenge fordi de var så snille mot hverandre. Jeg tenkte på Odd Børretzen og verdens fineste ode til en kone, men plutselig så var de ikke gift lenger, og verden er full av illusjoner, men teksten til Odd er fin for det, og jeg smiler og gråter og ler av meg selv og mine egne reaksjoner hver gang jeg hører den. Å! Emosjonell, når jeg hører at han sier at

…nå er du en tegning. Et kart over livet ditt og mitt. En tegning av steder og veier vi gikk. En tegning av latter vi lo. En tegning av høstmørke veier. En tegning av gleder vi fikk.

Og da tenkte jeg, at jeg har også lyst til at noen ser på meg og tenker at strekene i ansiktet mitt er de veiene vi gikk sammen, at det ser ut som tegninger av morsomme kvelder hvor vi lo, og snakket om livet, og om alle gledene og sorgene som sammen lager dagene som former et liv, et liv sammen og at det var livet ditt og livet mitt og at sammen ble det

livet

vårt.

Og jeg kunne helt fint tenke meg å sitte i en Isocamp, med en mann som smiler til meg fordi han vet at årene vi har hatt sammen har gitt meg gikt, fordi det har vært så mange år, og gamle koner de får gikt, og at jeg må ha det trygt og varmt og godt på kveldene, men vi er på tur, for vi har alltid vært på tur, og slik skal det alltid være.

Det gamle paret foran meg rappet benken jeg hadde tenkt til å sette meg på. De snappet den rett foran nesen min. Hadde jeg gått litt fortere, hadde jeg gått i tempo, tempo, videre, videre alltid videre, som jeg pleier, hadde jeg sittet på den benken nå, men nå satte de seg ned der, og jeg smilte til dem, slik unge mennesker har lært at de skal smile til gamle mennesker, men aller mest smilte jeg fordi jeg hadde så lyst til å si at jeg håpet de fikk mange gode dager i Isocampen.

———

Kryssord og campingferie

isocamp
«Murglumf! Mnggghhhh! Ngphuuffff!»

Hun lager gurglelyder bak knebelen og det renner litt sikkel nedover haken. Slik hører desperat skriking ut gjennom en gummiball med lommetørkle over. Høyt nok til å høres av meg, lavt nok til å dempes av lyden fra Nitimen. Jeg skrur opp radioen og stryker henne over det svette håret. Ingen på campingplassen kan høre henne.

Vi har en imponerende campingvogn, en av de som ser ut som en portabel hytte. Når vi slår leir, bretter vi ut isocampen vår, og det ser ut som om vi bor i et lite, hvitt hus på landet. Alle andre er på harrytur, mens vi ser så classy ut at grilldress-naboene våre knapt tør hilse på oss. Vi lager klasseforskjeller på campingplassen. Når vi har brettet ut skjøteveranda, bærbare blomsterkasser, utemøbler i teak og montert glassveranda-åpningen og strukket ut parkett-gulvet, kan du stå der med den solblekede parasollen og de feite ungene dine og måpe.

Det eneste vi mangler er en brett-ut-hovmester og bærbart billijardbord. Tulla liker å spankulere rundt i Gucci-bikinien sin, drikke
paraplydrinker og smile overbærende blendahvitt til de mindre vellykkede naboene våre. Den perfekte, solariumsbrune kroppen hennes er en vandrende reklameplakat for Oslo Vests dyktigste plastiske kirurg.

Nå regner det ute, og Tulla sitter sammenkrøllet og løser kryssord. Av og til kaster hun en blikk bort på jenta som ligger bundet og kneblet på gulvet. Hun ligger bare så vidt unna innsyn for naboene, og tilfeldige forbipasserende som skulle haste forbi campingvognen vår, kan se alt Tulla og jeg driver med. Vi er de minst mistenkelige personene i hele verden.

Vi plukket henne opp i går. Hun er ikke en av campinggjestene, hun er lokal. En gave fra oven på den hvitmalte dørstokken vår. Hun var dritings, utmattet og ikke en dag over søtten. Hun hadde stukket fra noen gutter, hadde hun snøvlet. De hadde visst ville gjøre litt av hvert hun ikke var klar for. Vi hadde latt henne spy seg ferdig i den hvite, lekre klossettskålen vår, før vi gav henne to rohypnol i en cola. Hun våknet bundet og kneblet for en liten time siden.

«Snakk om tidenes dagen derpå, hm?» sier jeg. Tulla ler. Hun ler alltid av vittighetene mine.

«Synd det regner. Jeg har så lyst til å grille.» Tulla ser furten ut. Jeg smiler til jenta på gulvet. «Hører du det? Du er trygg så lenge det regner.» sier jeg. Tårene og skrekken lyser av øynene hennes og gurglingen stopper helt noen sekunder. Inne i hodet hennes et sted raser tankene. Hun lurer på om vi virkerlig har tenkt å bruke henne som grillmat, om vi har tenkt å spise henne.

Vi ser hverandre i øynene og jeg smiler til henne. Jeg kommer ikke til å gi henne noe entydig svar. Jeg vil se frykten hennes. Vi har lagt henne oppå en pressening. Hun kommer til å tisse på seg når hun blir redd nok, og vi liker ikke gris på gulvet.

Regnet sildrer langs vindusruten. Jeg liker frykt og Tulla liker følelsen av varme organer mot figrene og kjøtt mot tungen og vi var
meant to be. Jeg tar meg en Martini, P1 surrer i bakgrunnen, snart kommer værmelding og Tulla henger over kryssordet. Jenta bare gråter og er generelt sett ganske veloppdragen.

«Eksamen på enogtyve bokstaver? Hallo? Jeg fatter ikke hva slags norsk de kryssordfolkene snakker, jeg! Kopp blir varmdrikksbeholder, sitteinnrettning blir rumpe! Og noen av disse spørsmålene krever en helt bestemt kulturell bakgrunn. Hør på denne: «Ikke Bjølsenbitch, men..?»»

«Frognerfitter. Den tok til og med jeg, Tullamor.»

«Ja, men du tar poenget, Niels-Christian. Det verste ordet jeg har sett var «Kultur-arrangement» på 34 bokstaver. Vet du hva det var?»

«Nei,» sier jeg og skjenker i en Martini til henne også.

«Høgskolesymfoniorkesterkirkekonsert! Hørt sånt tøv?»

«Aldeles grusomt, darling.»

Jeg henter skarpe filétkniver fra kjøkkenskapet og legger dem utover bordet. Så naturlig som mulig begynner jeg å slipe den største av dem og observerer reaksjonen hos jenta. Hun gurgler, spreller, hikster og setter seg halvveis opp for å se hva jeg driver med. Tulla bryr seg ikke.

«Kompetansekartlegging! Der har vi det!» Hun skåler med seg selv og skriver som en gal.

«Hmm?»

«Eksamen på 21 bokstaver, vel!»

«Ah.» Jeg tester den nyslipte eggen på en tomat fra kjøleskapet. Bladet sklir gjennom tomaten som gjennom vann. Jeg har jentas oppmerksomhet hele veien. Jeg innser at jeg kommer til å trenge en liten sag og noen plastposer, også. Og en frysebag med kjølelementer eller to. «Jeg skal bare ut og hente noen ting, kjære!» sier jeg.

Tulla svarer ikke. Hun har aldri oppmerksomheten sin mer enn ett sted av gangen. Når hun spiser, spiser hun. Når hun knuller, knuller hun. Og når hun løser kryssord, kan hun ha huset fullt av kidnappede småpiker uten å la det forstyrre seg.

Jeg samler sammen alt jeg trenger i kjølebagen og bærer det bort til huset. Det tar litt tid å finne ting i bilen fra under paraplyen, og jeg tar meg god tid. Alle feil skjer når man tar seg dårlig tid. Jeg pakker alle tingene sirlig sammen, og smiler for meg selv. En kjølebag på en campingplass er det minst mistenkelige i verden.

Så fort jeg er innenfor igjen, hører jeg stemmen til Tulla: «Vet du det? Jeg lar deg gå om du vet det! Svar meg! Svar meg for faen!» Trøbbel. Jeg ser min kjære sitte overskrevs på pikebarnet. Hun har et solid grep om håret hennes, og spissen på forskjærskniven min peker en centimeter fra øyeeplet til jentungen. Tulla er ikke sint eller desperat, bare innbitt, opphengt og en smule sprø. Jeg går rolig bort til dem.

«Hva er det, Tullamor?» Jeg tar fra henne kniven. «Du må skjønne at gjesten vår ikke kan svare deg når vi har kneblet henne.» Tulla sier ingenting, bare rekker meg kryssordet. Det er nesten ferdig, men et blankt felt lyser mot meg og lager hull i en rekke vanskelige ord. Hun står fast.

«Nylig avdød,» hveser hun. «Nylig avdød på seks bokstaver, det begynner på L.»

Jeg ler. «Tulla, da. Også alle de ukebladene du leser? Jeg tror det er for tidlig på dagen for deg. Det skal stå «Ledger». Heath Ledger, ikke sant?» Luften går ut av henne, og hun sier ingenting, bare fyller ut bokstavene som mangler.

«Pusen. Lage sånt oppstyr på grunn av et kryssord.» Jeg pakker ut utstyret fra kjølebaggen. Tulla hjelper meg å gjøre istand, finner en bøtte til å samle blod i, kysser meg på kinnet og gliser til jenta på gulvet. Værmeldingen forteller oss at regnet bare er et skybrudd og melder solskinn resten av uken. Masse muligheter for grilling.

Kanskje vi ber med oss noen av naboene også? De kommer ikke til å tørre å si nei, og det er mer enn nok kjøtt.

———

Avlegg 1 kommentarstemme i kommentarfeltet (om du har lyst), gjerne med begrunnelse. Det er også helt greit å stemme på ett bidrag via vår herlige eksterne avstemningsboks (lenke til pollboksen). To stemmer til sammen. Du kan gi max to poeng til ett bidrag, med andre ord. Godt valg!


Oppsummering av Bloggidol

1. mars, 2008

Mens finalistene jobber på finalebidraget kan vi ta en oppsummering av hva som har fungert bra og hva som har fungert mindre bra med årets Bloggidol. Til nytte hvis noen senere vil prøve seg på å arrangere noe lignende.

Seks mennesker som ikke har møtt hverandre skulle arrangere, ulønnet, og alle har levert innsatsen sin uten plutselig å stikke til Syden. Rolleliste:
Iversen
Asbjørn
Rockette
radiohode
Vampus
Esquil

Jeg (Esquil) så for meg at det kom til å ta tid for Bloggidol å bli oppdaget, og ville ha tolv innledende runder (heldigvis prutet Iversen meg ned til ti). I stedet ble Bloggidol oppdaget med en gang og toppet som største wordpressblogg allerede i runde en.

Runde en var vi også veldig fornøyde med deltagermessig, med 24 bidrag og høy kvalitet. Deretter dalte deltagelsen sakte utover i rundene. Hvorfor vet vi ikke. Var det skummelt å være med? Gjorde nederlag for vondt? Fikk de på nederste halvdel for lite oppmerksomhet igjen for deltagelsen?

I finalen har spenningen føltes større, og lesermengden tatt seg opp igjen. De grepene vi har gjort i finalen virket vellykkede, som å la juryen bedømme alle innslagene med terningkast, og å presentere bidragene et for et med en dom til slutt, ikke som en resultatliste.

Vi er rimelig sikre på at vi sammen med deltagerne har greid å gjennomføre en ren turnering, uten at juks har fått påvirke resultatene. Skikkelig oppførsel er ingen selvfølge i Bloggebyen lenger, så dette skal deltagerne ha kred for. Det gjør at vi har fått verdige finalister.


Forslag til endringer:

– Vi skulle hatt cirka fire innledende runder, som i vanlig idol, og kåret tre finalister fra hver runde.
– Vi skulle hatt større avstand mellom rundene, så folk fikk mer tid til å skrive.
– Resultatene i innledende runder skulle vært presentert på måten vi presenterte resultatene i finalen, altså bidrag for bidrag med dom for hver enkelt av typen «Bloggebørge, du er ikke videre i bloggidol». Vi hadde ikke behøvd å holde på anonymiteten til vinnerne, det ble veldig mye anonymitet en stund. Men alle som ville være anonyme kunne fått være det.
– Også jurysystemet i finalen burde vært vurdert i innledende runder. At alle jurymedlemmene setter terningkast på alle bidragene i kvaliken er for mye jobb, men hvert medlem kunne sagt «videre» eller «ikke videre», som i TV-idol, og juryen kunne gitt alle bidragene en nærmere vurdering fra minst ett jurymedlem. Det ville gitt mer slakt og mer drama til juryinnleggene.


Spørsmål til deltagerne

Vi lurer på hvordan det var å delta, og hvorfor man eventuelt ikke deltok. Vi startet Bloggidol som en sjanse for slummen i Bloggebyen til å motbevise at det er kvaliteten som gjør at noen bloggere får mer oppmerksomhet enn andre. Men de som klager over «bloggeelite» grep i svært liten grad sjansen.

Vi lurer på hvordan det har vært å være finalist. Er det mye jobb? Burde det være bedre tid på å skrive innleggene? Et dramaturgisk perfekt Bloggidol hadde hatt flere finalerunder, men dette føltes for mye å kreve av deltagerne. Eller, kunne dere holdt ut et par omganger til?

Om bloggkonkurransers berettigelse

Fenomenet bloggekonkurranser kritiseres iblant. Paradoksalt nok gjerne av de samme som er opptatte av å rangere bloggeverden i ‘elite’ og ‘andre’. Man hører sjelden vinnerne av bloggkonkurranser klage, kritikerne er typisk de som gjør det dårligere enn de hadde ventet.

Vi skal ikke påstå at å kritisere bloggkonkurranser er identisk med å melde ‘jeg er en taper’. Vi kan se innvendinger mot bloggekonkurranse. Konkurransefokus kan knuge. Konkurransefokus er ikke gunstig hvis man vil skape vakre tekster, særlig hvis konkurransen gjør at man ikke greier å unne andre det beste. Men Bloggidol er frivillig, og vi tror ikke Bloggidol har vært så alvorlig at deltagerne har ønsket å klore ut øynene på hverandre.

For oss veier argumentene på den andre siden tyngst:

– Bloggekonkurranser er underholdende
– Bloggerne som gjør det bra får veldig hyggelig tilbakemelding, som igjen kan inspirere dem til å produsere mer bra materiale. God sirkel.
– Bloggekonkurranser hjelper leserne til å oppdage nye, gode blogger.

Tusen takk til alle som skrev bidrag og gjorde Bloggidol til en bra greie!


Resultater semifinale

29. februar, 2008

Da er resultatene fra semifinalen klare. Oppgaven var å skrive minst mulig tiltrekkende profiler av fiktive, gifteklare mennesker. Tre av semifinalistene valgte å skrive om sitt eget kjønn, tre valgte det motsatte.

Vi begynner med Delirium



Delirium, du avslørte hittil ukjente dialektkunnskaper i zombie-innlegget. Juryen digget innlegget og sa: Superklisjeen “liker sex (selvsagt)” har aldri fungert bedre. Mer kreativt enn de andre.

Leserne var ikke like overbevist, men jury og lesere skal legges sammen, og i sum betyr dette for deg, Delirium, at du er ..
.. ah, vent…

Billmrk: Udødelig kjærlighet

Er du som mæ: Som både leite etter Den Rette og synes sex har blitt litt vel kjedelig? Nå er d lizzom det samme som skjer hver eneste uke, og æ leite etter Dæ.

Æ ha leita etter det æ mangle på byn, i skog og mark, på gravplassa og på orgia, men ikkje nokka hell. Så æ træng no nytt – og noen som kan oppfylle sexuelle ønska, som æ kan ha det dødelig morro me og bærre vit at det blir ozz to inn i fullmånen.

Æ ønsk mæ nemli zombiesex – Æ ha alltid ælska De Udødelige og æ har alltid ælska sex så å blande de to bare må være best. I alle fall hvis æ kan gjør det me Min Store Kjærlighet lizzom. For eksempel ser æ for mæ at du banke på døra mi og gurgle «jærner… æ må ha jææærner (eller puppa da)» å så riv du ner døra og riv ta mæ klæra og starter å spis mæ hvis du skjønne ka æ meiner.

Æ kan tilby:
Æ er ei jente på 35 som er mjuk og go. Vænna mine sier æ er søt å sjå te, men det får bli opp til dæ å avgjør. Æ lik sex (sjølsagt), Hotell Cæsar, pizza, filma med De Udødelige å mørk mussik.

Krava mine:
Du må vær pen – selv zombier må værra pene. Æ vil ha ein klassisk zombie, ikkje ein sånn nymotens ein. Du må ha eget kostyme og smink dæ sjøl. Du må ha store puppa og ha langt hår. Helst lyst. Du må værra trofast og færdig med andre forhold.

Gutta træng ikkje å svar.

Er du Jenta i mitt liv send mæil til ZexyZombieZara@hotmail.com. Æ svar ikkje på mæil uten bilde.

Delirium, du er ute av Bloggidol.

— — —

Neste deltager er Frøken Makeløs.



Frøken Makeløs, du skrev om en ung lektor på 47 som var ute etter drops. Radiohode sa: Lattertesten er enkel: Ler du eller ler du ikke? Jeg lo, og likte dette på drøssevis av andre måter også. Klar toppscore. Detaljrikdommen imponerer.

I kommentarfeltet gikk det ikke like bra, de smadret tradisjonen din med å være på pallen i alle enkeltavstemningene. Noe som er skummelt nå som bare de tre beste går til finalen. Frøken Makeløs, du er …
… ah, først skal vi ha innlegget i reprise …

Ung lektor søker diskodrops

Ung mann på 47 år, jobber som lektor i naturvitenskapelige fag, søker fristende diskodrops av hunkjønn i passende alder.

Jeg trives best i mitt eget selskap men kan være sosial når det kreves. Er renslig og nøye med fasaden, og har egne tenner og eget hår.

På fritiden spiller jeg dataspill og driver ellers med forskjellige utendørsaktiviteter når jeg ikke ser på TV. Jeg liker egyptiske gullkatter, er medlem av Norsk Bonsaiselskap og har deltatt i Europamesterskap i Rubiks kube. Skyter litt med pil og bue og har forsøkt meg på knivkasting, dessverre uten særlig hell da jeg fra barnsben av har hatt problemer med finmotorikk og koordinasjonsevne. I følge moren min er årsaken en kjønnsbundet arvelig sykdom som rammer mennene i farsslekten og som kan spores helt tilbake til min tippoldefar Bernt Bernhard. Til tross for nitid utredning gjennom hele min barndom klarte dessverre aldri legene å finne den riktige diagnosen. Men nå har jeg lagt bort knivene og begynt å lage min egen ringbrynje i stedet og det er mor veldig glad for.

Jeg samler på taranteller og tomme ølbokser. Spiller badminton og ukulele, men er ingen ekspert. (Ukulele er en liten gitar, stemt som de fire tynneste strengene på en vanlig gitar og med en capo på det syvende båndet. Og så er den fjerde strengen stemt en oktav høyere.)

Det er viktig å engasjere seg i miljøsaken og jeg gjennomfører derfor et personlig miljøprosjekt som blant annet går ut på strømreduserende tiltak, utstrakt kompostering- og avfallssorteringsaktiviteter, samt at jeg bruker sparkesykkel som fremkomstmiddel for å spare kloden for unødvendige CO2-utslipp. Var tidligere aktiv i Blekkulf-klubben.

Du er 179-181 cm høy og blond. Ingen barn. Men det viktigste er at du er slank og pen og trives i mitt selskap. Håper du deler noen av mine interesser, særlig er det essensielt at du også liker egyptiske gullkatter. Men hvis du er veldig pen kan jeg være villig til å fire noe på kravene.

Bill. Mrk. Realist.

Frøken Makeløs, du er så nær streken at du må sette deg i stolen
(som altså betyr at dommen utsettes, for de som ikke har sett idol).

——-

Så er det Victorias tur til å få dommen.



Victoria, du skrev om en selvutnevnt smart og vakker dame. Teksten traff ikke Iversen der du skulle, og radiohode mente den ikke tok av. Rockette humret. Vampus sa: Sutrekjerring. Litt mer humor, please.

Leserne har avsagt sin dom, og Victoria, du er IKKE …
.. først må vi ha bidraget om igjen …

Smart og vakker dame søker mann som matcher

Først vil jeg nevne at jeg ikke er desperat etter å få tak i en eller annen vilkårlig valgt Tom Dick and Harry, jeg kan problemfritt få den mannen jeg vil uansett. Men, siden jeg frem til nå har møtt den ene tafatte taperen etter den andre, så prøver jeg meg på internett, for nå har jeg vært single uvanlig lenge, og det skyldes garantert ikke utseendet mitt eller personligheten min, men at jeg er blitt så forferdelig kresen.

Det blir ofte til at jeg tenker
Mannfolk. Can’t live with them, can’t shoot them. Idiotisk regel, for øvrig.

Jeg må innrømme at jeg enkelte ganger, mens jeg har sittet med den ene soon-to-be- ekskjæresten i sofaen

kveld etter

kveld etter

kveld etter

(…) og hørt på meningsløst fotballprat og lavpannet ølbokshumor, har lurt på hvorfor forholdene mine aldri varer noe særlig lenge, og jeg har kommet frem til at jeg rett og slett er en god del smartere enn folk flest (hvem er disse «folk flest»?) og at det blir så belastende å høre på tompratet. Ikke minst er det sjenerende når vi er ute i sosiale sammenhenger, jeg elsker eksempelvis å delta på en god vernissage og går heller ikke av veien for en søndagsmatiné.

Jeg har slett ikke et normalt utseende, de som kaller seg normalt pene og slanke på nettet, er stort sett ubeskrivelig frastøtende å se på, ofte er de korpulente i tillegg. Jeg ønsker meg meg en mann som matcher meg selv godt, det betyr at jeg stiller svært strenge krav til hvordan du ser ut og ter deg. Det vil jo være spennende å se nivået på selvinnsikten, etter hvert som responsen strømmer på her inne, gjør deg selv en tjeneste: ikke la bildene være for blamerende.

Du skal ikke ha stygge uvaner, og bør heller ikke ønske å tilbringe mye tid med kamerater. Søndager er for promenade, ikke fotballkamper.

Selv har jeg mange gode venner, og jeg er sikker på at du vil sette pris på å tibringe tiden sammen med dem, når behovet for å pleie sosiale relasjoner blir for påtrengende.
Jeg stiller store krav til at du tjener ekstremt godt. Jeg fortjener å bli behandlet som en prinsesse. Jeg lager ikke mat og vasker ikke hus, men det gjør du. Uten å klage.

Smart
Legg ved pene bilder tatt fra ulike vinkler og Mensaattest.

Victoria, du er ikke utslått. Du har hatt med fire bidrag til nå i bloggidol, og samtlige har plassert seg i topp to. Gratulerer som Bloggidols første finaledeltager!

— — —
Neste deltager er
Truls



Truls, du skrev om lommemannen. Sløv som jeg er skjønte jeg ikke det da jeg stemte på innlegget, jeg skjønte det først da kommentaren HaHa nevnte det i kommentarfeltet, (som gjør at jeg mistenker hvem HaHa var.) Juryen var brutal, og Rockette brøt grensene for poenggivning: Familiemann har jeg litt lyst til å gi minuspoeng – kan jeg det? Ikke alt kan spøkes med.

I kommentarfeltet var stemningen en helt annen, tosifret antall stemmer er sjeldent mye i Bloggidol, selv om Jokke vil se deg buret inne nå som navnet ditt er avslørt. Truls, du endte …
… vent …

Familiemann

La de så barn komme til meg, heter det så fint. Og vil de ikke, så kan saktens jeg komme til dem. De siste årene har jeg reist land og strand rundt for å treffe barn på fritiden, så om det er en barnekjær mann du er på jakt etter, har du kommet til rett mann.

Jeg er en velholden mann i midten av 50-årene. Liker fart og spenning, og kjører motorsykkel. Jeg er også huslig av meg, og kan være riktig så kreativ med ett og annet klesplagg.

Tidligere har jeg vært mye på farten. Den tiden er over nå. Jeg ser for meg en fremtid hvor jeg er relativt stedbunden. Et stabilt liv med faste måltider og tid til å tenke. Og jeg kan forsikre deg om at du alltid vil vite hvor du har meg.

Jeg ønsker meg egne barn, som jeg kan hygge meg med hjemme i kjelleren. Vil du leve ut den drømmen med meg? Jeg har tro på en oppdragelse med mye kos og nærhet. Jeg kan ikke understreke dette med kos og nærhet nok… Som min gode advokat så treffende presiserte: Barn tar ikke skade av slikt. Jeg misunner Priklopil som kunne leve ut sine hobbier i fred i årevis. Det ønsker jeg også å gjøre. Livet er kort, og man må leve det til fulle.

Advokaten min har hatt samkvem med alt som kan krype og gå, og var selv tidlig ute med å oppleve nærhet og varme på tvers av generasjonene. Jeg oppdaget tidlig at vi hadde sammenfallende interesser. Kanskje du vil være med på en ménage à trois med oss? Eller hvorfor stoppe der? Med hans partner og noen småbarn kan vi kanskje nærme oss en ménage à … dix?

Liker du rollespill? Såpe? Min skitne stav trenger å vaskes. Det er flensost under forhuden, og det klør. La din tunge slikke den ren og dine safter spyle vekk alle illeluktende fremmedelementer. La dine hender varmes gjennom mine bukselommer uten fôr, mens min advokat spruter deg full av sine tolv centimeter med slarkete livsglede. Vis frem barnet i deg, og vi tenner momentant…

Jeg utfordrer deg til å ta del i min fargerike verden, slik at vi sammen kan hylle kjærligheten på ukonvensjonelle måter.

Tar du utfordringen, eller er du en jævla surfitte?

BM: Sammen kan vi forføre naboens unger.

Disclaimer: Annonsen er fiksjon, konstruert for Bloggidol. Alt er oppdiktet.

Truls, du endte i stolen. Inntil videre.

— — —

Da skal vi til Idol-Arne.



Hjorthen, du skrev om VebjørnDate. Bildet i kontaktannonsen minnet mistenkelig om Vampus, som ga ett øye mer på terningen enn de andre i juryen. Det hindret ikke slakt. Rockette og Ivers skjønte ikke bidraget, radiohode sa: Det er det som redder dette bidrag fra en toer hvorpå han likevel ga toer (Ivers. anm. radiohode gav treer. Rettet i etterkant).

Etter at lesernes stemmer er talt opp, er dommen at …

VebjørnDate

Kjære dere som følger med og stemmer på Bloggidol. Noen ganger er det ikke tilstrekkelig med fantasi for å beskrive virkeligheten. Så mitt bidrag denne gangen er en 100 prosent ekte kontaktannonse som jeg fant på Magazinets datingsider VebjørnDate.

Vebdate

Hjorthen, du er ute av Bloggidol.

— — —

Da avslutter vi nok en gang med Virrvarr.



Virrvarr, du gjorde det ikke lett for deg selv, du skrev både om et annet kjønn og i et annet målføre enn du holder til i til vanlig. Selv uten å vite om disse selvpålagte rammene sa Radiohode: glimrende gjennomført innenfor litt stramme selvpålagte rammer. Vampus mente guten var Søt på en tafatt måte

I kommentarfeltet ble det valgskred og ny Bloggidolrekord i antall stemmer. Men leserne avgjør ikke alene. Virrvarr, du er …
… først reprisen …

Go’gut søker go’jente

GodgutNavn: Svein-Melvin
Alder: 34
Bosted:Ein stad på vestlandet
Utdannelse og yrke:Kristendom grunnfag og
folkehøgskule, misjonslinja. Menighetsarbeidar og odelsgut.
Politisk: Eg har sans for ho Valgjerd
Kropp: 194 cm, god og trinn
Morsmål: Eg snakkar dialekt og skrivar nynorsk
Inga born

Søker: Jente mellom 18 og 25 for forhold og seinare ekteskap.

Eg er ein staut kar som bur på ein gard samens med ho mor og han far. Eg likar ludo, frimerkesamlinga mi (kanskje du vil være med heim og sjå? he he)og ein livat kveld på bedehuset. Eg har mykje humor, eg ler for eksempel mykje av promp.no, og favoritt-teikneserien min er Hårek Den Harbaldne. Elles er eg ein kosebamse, sjølv om eg ikkje har så mykje erfaring får før av. Du kan si at eg er «Never been kissed», sånn som ho Drew Barrymore i filmen, he he.

Nok om meg- la oss snakke om deg:

Eg likar at «jentar er jentar og guter er guter», så du er ikkje nokon gute-jente. Eg ønskjer meg ei lita prinsesse eg kan ta med heim til garden og vise mor og far min. Du må være slank og søt- jente skal ta vare på utsjånaden sin, synes eg. Du må ikkje røyke og ikkje drikke og aller helst aldri ha hatt nokon kjærast før meg, vi skal jo spare oss til brylluppsnatta, he he. Legg meg til på Messenger, snillgut@hotmail.com. Alt ordnar seg for snille jenter, he he.

Sidan eg ikkje har noko meir å si, så tenkte eg at kunne avslutte med eit lite dikt eg skreiv i eit poetisk augeblikk her om dagen:

«Roser er raude, fioler er blå, eg er søt og det må du være óg.»

Virrvarr, du er semifinalens vinner. Vi gratulerer med finaleplass!

—-

Da sitter Truls og Frøken Makeløs i stolen. Den første gangen jeg telte opp var det umulig å skulle nummer tre og fire. Etterhvert ble det enklere. Truls har flere leserstemmer, mens Frøken Makeløs er juryens vinner.

Vi håper at finalistene leverer sitt avslutningsbidrag i årets Bloggidol innen 2. mars klokken 12. Oppgaven er grusom, men rettferdig.

Og da sier vi ikke mer, vi viser istedet bildene av finalistene.







Jeg vet hva du tenker men dette har ikke vært en missekonkurranse.