Resultater åttende runde

11. februar, 2008

Da ska vi ha resultatan fra åttende runde, «humor, toill å vissvass», å vi læs dæm på trøndersk.

Nummer 5: Hobbyfilosofen

Hobbyfilosofen har blogga sæ i idol-form og hold sæ på bæste halvdel. Bidraget ‘Svåra flator’ tok femteplassa i poll og kommentarfelt, vart Rockettes favoritt, å fekk jury’ns bronsemedalje, sjø.

Svåra flator…

Det er pause på tegnekurset. Rund meg sitter jenter og damer mellom 25 og 50. Praten går raskt. På svensk. Alle syns det er vanskelig. Og alle syns de andre er mye flinkere. Jeg vil også være med. Så jeg svorsker i vei. «Det är svårt att rita flator…». Stillhet. Forundrede blikk møter meg hvor enn jeg ser. Spørrende ser jeg meg rundt. «…ja flator… bord, väggar, och sånt». De smiler bredt. «Aha, menade du ytor?» Latteren runger. Brede smil. Øyne som gnistrer. På vei tilbake hviskes det meg diskret i øret at «flator» betyr lesbiske jenter. Først da forstår jeg…

Rockette: Svorsk-fellene er mange, altså. Denne var en av de morsomste jeg har hørt om.

— — — —

Nummer 4: Alf Ivar Tronsmo

Fjærdeplassen e no trønder ja, ventele’. E itj nå skit nei, itj i bloggidol. Det vart bronse i kommentarfeltet for den militære bilulykka.

I forsvaret

I forsvaret hadde hele troppen min vært på skiskyting, og var på vei tilbake i Forsvarets «komfortable» Mercedes jeep. Disse var vel registrert for inntil 6 personer bak vil jeg tro, men i dette tilfellet var vi adskillig flere og hadde bare en bil. Så vi stuvet oss sammen baki der sammen med sekker, våpen og alt sammen.

Veien gikk på tørr og fin asfalt langs elva. Men i en sving hadde det blåst vann opp på veien, som var fryst til is. Der fikk vi tidenes sleng. Så skled vi sidelengs bortover isen. Plutselig var det slutt på isen, men ikke på farten. Så vi hoppet sidelengs noen meter før bilen tippet over og landet på siden. En side som stort sett består av jernrør og presenning. Alle mann ramlet om kull. Selv fikk jeg et par mann pluss noen AG3`er utover meg.

Det ble bom stille inne i bilen før vår kjære bergenser satte i med skingrende stemme: «Taaaa det heeelt med rooo. Ingen panikk. Ta det roliiig».

Så vi fikk roet han ned, før sunnmøringen stilte det betimelige spørsmålet: «Korr e vindvotten min?»

Alt gikk bra med alle sammen.

— — — —

Nummer 3: Øyvind Strømmen

Bælgier’n som sto bak deinn legendariske Vommpus-bloggen tok tredjeplassen i kommentarfeltet, e næst bæst i pollen og blei nummer fire hos jyryn. Rættele bra, sjø.

Din siste sjanse

(Red.: trykk på bilde for full størrelse).
Din siste sjanse

— — — —

Nummer 2: Wild Card Nominee 8

Ælgmordsbomberan vant både kommentarfelt og jury, og tok andreplass i pollen, alle plasseringan va delt. Det ga fire i totalt plassiffer, de e bæst av alle wild-card-nominantan te no, og villa holdt te å vunne dæm flæste andre rundan.

Dø om så det gjelder

Aftenposten melder at 1971 elg er drept av biler og tog det siste året. «Stakkars elg!» tenker du, for du er politisk korrekt og tar alltid det du antar er de svakes parti.

Men jeg kan fortelle deg hvordan det egentlig henger sammen – det hele er nemlig en velfundert politisk strategi fra elgens side. De sitter inni skauen og kukelurer og holder politiske møter mens de pønsker på hva de skal gjøre med alle bilveiene og togskinnene som så frekt har invadert territoriet deres. «Vi var her først!» sier elgen, taktfast og i kor.

For noen år siden fant de ut at den mest effektfulle metoden for å markere sitt standpunkt var å møte døden uten frykt. «Alt for saka!» roper elgen og kjenner massesuggesjonen knurre i magen .

Etter den dagen har det vært mange elgmordsbombere som har vært villige til å ofre liv og helse for det de tror på. De kaster seg foran tog og løper foran biler, og håper at menneskene snart tar hintet og drar tilbake til byene der de kommer fra.

Ekstremistisk-konservativ elg som mener at innvadering utgjør en alvorlig trussel mot deres artsmessige egenart er ingen spøk.

Iversen: Jeg elsker elg! Bidraget er artig skrevet og spiller på alle strengene mine. Stort pluss for ord som “kukelure” og angrepet på oss politisk korrekte brødhuer.

— — — —

Nummer 1: Finalist 8

Vinner’n mista ledelsa klokka 14.04 i går, og tok den deretter tebake 15.40. Mista den igjæn klokka 18.07 og tok den tebake et kvarter før midnatt. Mista ledelsa igjæn i morres klokka 8.21. Men det går likar no, for bidraget tok ledelsa tebake klokka 15.57, drøye to tima før fristen gikk ut, da Minneapolise stæmt. Vant pollen klart og delt dæm to andre seieran. Vi burde kanskje ha gratulert, men vi e itj så fin på det.

Innvandrere på hue og ræva ut – nå!

Jeg bor i et område med mange innvandrere. De har sine egne skikker og kultur – og mange går med rare klær og pussig fottøy. De lager rar mat som lukter vondt og har ansiktshår som ikke er spesielt pent for å si det mildt. Alt det kan jeg leve med. Det er til tider på grensen til det uutholdelige, men det går. På et vis. Når det gjelder musikksmaken deres blir det verre.

En kveld hadde naboen fest for seg og sine landsmenn. Musikken var høy, og jeg måtte til slutt banke på og spørre hva han drev med. Han satte opp et selvrettferdig mine og sa det kaltes «rai» og var veldig populært der han kom fra. Jeg ba han ta hensyn, men han bare lo og ba meg prøve en slags barista som han var veldig begeistret for. Jeg betakket meg, for det luktet dynge.

Jeg gikk hjem, men naboen ga seg ikke. Musikken ble bare høyere og høyere utover natta. «ÅååååååådetgårlikarnoRAIRAI», «rotsækkdriblevækkRAIRAI» og «detbilivRAIRAItelangtutpånatta». Og den ekstremt enerverende «skaduværramemæhjæminattskavisovisammesænginattRAIRAI» gikk som en evig sirkelsag gjennom natten.

Den natten skrev jeg et bekymret brev til Siv Jensen.

radiohode: Jeg lurer på om jeg vet hvem dette er, men det kan ikke frata bidraget 3 fortjente poeng. Veldig PK, men latterferdig åkke såmm.

— — — —

Takk til alle deltagerne for en lun og fin runde. Neste kategori er Religion/vitenskap, det er den siste smale kategorien.


Juryens stemmer til humor/tull/visvas

10. februar, 2008

(Husk at du fremdeles kan lese og stemme på bidragene)

Rockette er førstekvinne (eneste kvinne – her har juryen et forklaringsproblem?) ut i kveld:
Haha, dette var rasende festlig! Tusen takk alle sammen – jeg har gått rundt og småhumret av disse hele dagen:-)

3 poeng
Svåra flator
Svorsk-fellene er mange, altså. Denne var en av de morsomste jeg har hørt om.

2 poeng
Din siste sjanse
Nørdbøsters… hehe. Hva slags fjernemiddel bruker de?

1 poeng
Dø om det så gjelder
Fordi ekstremistisk-konservativ elg bekymrer meg. (men de ser litt pussige ut inne i hodet mitt)

Over til radiohode:

Jeg hadde egentlig ikke regnet med så mange vitser. Savner (mer) av det rent absurde er defintivt tilstede.

3 poeng
Innvandrere på hue og ræva ut – nå!
Jeg lurer på om jeg vet hvem dette er, men det kan ikke frata bidraget 3 fortjente poeng. Veldig PK, men latterferdig åkke såmm.

2 poeng
Virrvarr.
God greie om livets forgjengelighet. Mettet med symbolikk? Mulig. 2 klare poeng.

1 poeng
Dø om så det gjelder.
Snasent poeng. Godt gjort å bevare oppmerksomheten min gjennom hele posten, til tross for at essensen ble røpet tidlig.

I forsvaret.
Morsomt. Tørt. (Det er for få tørre saker i verden.) Til tross for ufortjent dissing av sunnmrøinger blir det 1 poeng, mye på grunn av detaljrikdommen.

Iversen helt på tampen:
«Rasende festlig»? Det var vel å ta hardt i. Mye resirkulering her. Jeg har kun ett krav når jeg leser humor, og det er at jeg skal bli lokket ut på ville fniseveier. Det skjedde kun tre ganger i dag.

3 poeng
Dø om det så gjelder
Jeg elsker elg! Bidraget er artig skrevet og spiller på alle strengene mine. Stort pluss for ord som «kukelure» og angrepet på oss politisk korrekte brødhuer.

2 poeng
Innvandrere på hue og ræva ut – nå!
Hadde nok sneket seg opp til trepoengeren hadde det ikke vært for at jeg føler jeg har lest dette før. Litt urettferdig, men det får bare bli slik. Politisk superkorrekt, som radiohode påpeker, men det gjør meg ikke noe. Jeg ga tross alt flere poeng til den andre enden av skalaen. Det er alltid kosher å mobbe trøndere!

1 poeng
Svåra flator
Søtt om svenskemisforståelser. Vi har vel alle vært der. Hæ? Ikke? Vel, jeg og skribenten har ihvertfall vært der. Sympati for oss, i det minste.


Åttende kategori: Humor/tull/visvas

9. februar, 2008

Vi anbefaler deg å lese bidragene før du ser i kommentarfeltet hva andre har stemt. Akkurat nå har du sjansen til å gjøre deg opp en 100% upåvirket mening.

— — — —

Din siste sjanse

(Red.: trykk på bilde for full størrelse).
Din siste sjanse

— — — —

Virrvarr

– Kan du skru ned musikken litt?
– Hæ?
– Skru ned musikken!
– Hvorfor det?
– Hva sa du?
– Hvorfor?
– Jeg sitter i telefonen!
– Med hvem da?
– Hva? Skru ned musikken!
– Hvem snakker du med?
– Jeg snakker til deg! Skru ned musikken!
– Jeg mener i telefonen! Hvem er det?
– Jammen hør nå etter da! Musikken er for høy!
– Musikken? Skal jeg dempe musikken? Slik?
– Ja takk, endelig! Hallo?

– Hallo? Er du der?

– Hvem snakker du med?
– Ingen, hun la på.

— — — —

Svåra flator…

Det er pause på tegnekurset. Rund meg sitter jenter og damer mellom 25 og 50. Praten går raskt. På svensk. Alle syns det er vanskelig. Og alle syns de andre er mye flinkere. Jeg vil også være med. Så jeg svorsker i vei. «Det är svårt att rita flator…». Stillhet. Forundrede blikk møter meg hvor enn jeg ser. Spørrende ser jeg meg rundt. «…ja flator… bord, väggar, och sånt». De smiler bredt. «Aha, menade du ytor?» Latteren runger. Brede smil. Øyne som gnistrer. På vei tilbake hviskes det meg diskret i øret at «flator» betyr lesbiske jenter. Først da forstår jeg…

— — — —

Jeg bruker 3 tørk!

Jeg bruker 3 tørk fra dorullen! Det gir meg alltid et problem når dorullene ikke kommer ferdig inndelt i tørk. Da blir en rull en tørk. Det blir en sammenhengende lang tørk som jeg må legge forsiktig ned i do. Problemet er bare at det tetter seg så fort. Har man tvangshandlinger er det ikke lett å styre handlingen med fornuften. Så det blir veldig tett i doen og det er litt voldsomt å tørke seg med en hel rull med dopapir. Det byr på et par utfordringer. Og fornuften sier meg at jeg bør la være å ta rull nr to og tre…

— — — —

Minikua

Det var en gang en bymann som kom til en bondegård. Med seg hadde han en ku som var på størrelse med en puddel.

Bonden møtte bymannen på tunet.

– Kua mi trives dårlig i byen. Kan du overta den? spurte bymannen bistert.

– Jepp, sa bonden. – Snodig rase, hun er jo ikke stort lengre enn skoene mine. Hvor kommer hun fra?

– Fra ånden i denne lampen, sa bymannen, og fant frem en oljelampe.

– En lampeånd? Hahahaha! Oppfyller den ønsker også, kanskje?

– Ja, ett per person. Du kan godt få prøve. Men snakk tydelig til ånden, han hører dårlig.

Bonden grep forbløffet lampen og gnikket. En urgammel lampeånd kom ut.

– Hva befaler du, Herre? spurte ånden.

– Jeg vil ha låven fylt til mønet av gull! utbrøt bonden.

– Ditt ønske er oppfylt, Herre.

Bonden så at låvedøra bulte ut. Han løp opp til låven og åpnet opp.

Ut veltet mengder av ganske vanlig saueull.

Bonden ble rasende, han hadde for mye ull fra før.

– Jeg sa gull, ikke ull! brølte han.

– Hold kjeft, svarte bymannen, tror du jeg ønsket meg en tolvtommers ku?

— — — —

Innvandrere på hue og ræva ut – nå!

Jeg bor i et område med mange innvandrere. De har sine egne skikker og kultur – og mange går med rare klær og pussig fottøy. De lager rar mat som lukter vondt og har ansiktshår som ikke er spesielt pent for å si det mildt. Alt det kan jeg leve med. Det er til tider på grensen til det uutholdelige, men det går. På et vis. Når det gjelder musikksmaken deres blir det verre.

En kveld hadde naboen fest for seg og sine landsmenn. Musikken var høy, og jeg måtte til slutt banke på og spørre hva han drev med. Han satte opp et selvrettferdig mine og sa det kaltes «rai» og var veldig populært der han kom fra. Jeg ba han ta hensyn, men han bare lo og ba meg prøve en slags barista som han var veldig begeistret for. Jeg betakket meg, for det luktet dynge.

Jeg gikk hjem, men naboen ga seg ikke. Musikken ble bare høyere og høyere utover natta. «ÅååååååådetgårlikarnoRAIRAI», «rotsækkdriblevækkRAIRAI» og «detbilivRAIRAItelangtutpånatta». Og den ekstremt enerverende «skaduværramemæhjæminattskavisovisammesænginattRAIRAI» gikk som en evig sirkelsag gjennom natten.

Den natten skrev jeg et bekymret brev til Siv Jensen.

— — — —

I forsvaret

I forsvaret hadde hele troppen min vært på skiskytting, og var på vei tilbake i Forsvarets «komfortable» Mercedes jeep. Disse var vel registrert for inntil 6 personer bak vil jeg tro, men i dette tilfellet var vi adskillig flere og hadde bare en bil. Så vi stuvet oss sammen baki der sammen med sekker, våpen og alt sammen.

Veien gikk på tørr og fin asfalt langs elva. Men i en sving hadde det blåst vann opp på veien, som var fryst til is. Der fikk vi tidenes sleng. Så skled vi sidelengs bortover isen. Plutselig var det slutt på isen, men ikke på farten. Så vi hoppet sidelengs noen meter før bilen tippet over og landet på siden. En side som stort sett består av jernrør og presenning. Alle mann ramlet om kull. Selv fikk jeg et par mann pluss noen AG3`er utover meg.

Det ble bom stille inne i bilen før vår kjære bergenser satte i med skingrende stemme: «Taaaa det heeelt med rooo. Ingen panikk. Ta det roliiig».

Så vi fikk roet han ned, før sunnmøringen stilte det betimelige spørsmålet: «Korr e vindvotten min?»

Alt gikk bra med alle sammen.

— — — —

Dø om så det gjelder

Aftenposten melder at 1971 elg er drept av biler og tog det siste året. «Stakkars elg!» tenker du, for du er politisk korrekt og tar alltid det du antar er de svakes parti.

Men jeg kan fortelle deg hvordan det egentlig henger sammen – det hele er nemlig en velfundert politisk strategi fra elgens side. De sitter inni skauen og kukelurer og holder politiske møter mens de pønsker på hva de skal gjøre med alle bilveiene og togskinnene som så frekt har invadert territoriet deres. «Vi var her først!» sier elgen, taktfast og i kor.

For noen år siden fant de ut at den mest effektfulle metoden for å markere sitt standpunkt var å møte døden uten frykt. «Alt for saka!» roper elgen og kjenner massesuggesjonen knurre i magen .

Etter den dagen har det vært mange elgmordsbombere som har vært villige til å ofre liv og helse for det de tror på. De kaster seg foran tog og løper foran biler, og håper at menneskene snart tar hintet og drar tilbake til byene der de kommer fra.

Ekstremistisk-konservativ elg som mener at innvadering utgjør en alvorlig trussel mot deres artsmessige egenart er ingen spøk.

— — — —

Gud lager sin egen komedie

Gudstjenester kjeder meg. En gang spurte jeg en prest: «Er det alltid så kjedelig i kirken?»

«Nja,» sa presten. «En gang lo jeg så mye at jeg måtte løpe ut.» «Hvorfor?» «Jeg stod og talte inspirert, og fikk øye på en mann på galleriet. Mannen nikket ivrig etter hvert poeng og jeg ble varm innvendig. Jeg traff ham! Jeg ble varm i trøya, snakket nesten rett til nikkemannen og talte om Det Evige Liv. Men mannen nikket altfor mye! Så slo det meg: Nikkemannen sov. Han snorket, rett og slett. Skuffet så jeg sint på den sovende nikkemannen er han satt helt ytterst på galleriet. Og la merket til noe nytt. Han hadde tupé. En tupé som nikket seg på vei ned. Hypnotisert glodde jeg på tupéen. Den traff nesen, munnen og *plops!* falt den ned på menigheten. Den traff fanget til en forskremt gammel dame, som nesten skrek ut. Hun så på tupéen, så opp, så seg omkring- og fikk øye på den skallede mannen som satt på benken rett foran henne. Vips- så hadde hun tredd tupéen godt nedover hodet til intetanende skallemann. Jeg lo så mye at jeg måtte løpe og gjemme meg i sakrestiet.»

— — — —

Avlegg ett stykk kommentarstemme i kommentarfeltet (om du har lyst), gjerne med begrunnelse. Det er også helt greit å stemme på ett bidrag via vår herlige eksterne avstemningsboks (lenke til pollboksen). To stemmer til sammen, altså. Du kan gi to stykker til ett bidrag, eller dele broderlig på de to du likte best. Dette er ganske enkelt. Godt valg!