Resultater niende runde

14. februar, 2008

Kategoriene for denne runden var Religion eller Vitenskap.

Nummer 5: Tomas

Tomas tar sin tredje plassering på beste halvdel. Mine informanter sier at Tomas er en guru i rollespillmiljøet og at vi ville vært dypt beæret over hans nærvær hvis vi hadde vært rollespillere. Beæret kan vi jo være, uansett. Bidraget vant juryen og ble Rockettes favoritt.

Min Gud

Jeg tror ikke på Gud. Til konfirmasjonen forsøkte jeg, men det gikk ikke. I årene etter forkastet jeg Gud fullstendig. Jeg diskuterte med kristne av alle avskygninger, og satt hele tida igjen med følelsen av at troen på Gud var en blindvei.

Men jeg sluttet ikke å tenke på Gud og troen. Jeg så fremdeles hvordan troende mennesker kunne hente kraft i sin hengivenhet til Gud. Troens kraft er reell. Prinsippene som ligger nedfelt i de ti budene er sunne. Tenkningen i dydene og syndene er sterk. Så sentralt er dette at jeg ikke har kunnet avfeie det som irrelevant, selv om jeg er en ikke-troende.

Derfor har jeg etterhvert forsøkt å skape Gud om i mitt bilde. Dette sier jeg helt uten ironi, med en freidighet lånt fra det faktum at gudsbegrepet er en del av MIN kultur. Jeg har rett til å skape meg en egen Gud, slik alle har rett til å finne noe hellig i sitt liv.

Min Gud er skapt av tvil på min evne til å skape perleporter og paradigmer. Gud er min skapertrang og min evne til å forme jordisk lykke. Mitt hode og mine hender er gode redskaper for min skaperkraft. Men de viktigste redskapene er troens ryggsøyle, håpets utviklingsevne og kjærlighetens handlekraft.

Jeg tror, håper og elsker. Dette er min Gud. Mitt håndverk heter menneske.

Rockette: Det er tydelig at skribenten er ateist, men hva fyller åndeligheten? Deg selv? (menneske) Eller tro, håp og kjærlighet? (jf. siste linja.) Denne posten fikk meg i det minste til å undre litt.

– — –

Nummer 4: Esquil

Vant pollen og tok 2.plass i kommentarfeltet, men ble myrdet av juryen. Det passet bra, siden arrangøren ikke har lov å bli blant de to beste.

Som en Pavlovs hund etter sex

Han unner homofile alt godt. De må gjerne gifte seg og adoptere hva de vil. Men personlig vil han holde sin heterofili ubesudlet. Han liker ikke å se menn kysse. Han blånekter å se Brokeback Mountain. Mannlige kunstløpere er skummelt.

Men han liker damer. Det mest erotiske i sportsverdenen er for ham å se Annie Friesinger gli runder i den tyske skøytedrakten. Drakten har halve æren, de svarte, glinsende områdene i samspill med legemskuperingene hennes vanskeliggjør fokus på rundetider. Han nyter hvert skjær.

Annie trigger hans fysiologiske effekter direkte. Russeren Pavlov forsket på den indirekte versjonen. Erfaring kan lære kroppen å koble hendelser. At en hundeeier går til skapet hvor maten ligger, kan forårsake at hunden får vann i munnen. Hvis du hører melodien til isbilen, får kanskje du vann i munnen. Hjernen assosierer. Fenomenet kalles klassisk betinging.

Og her kommer problemet hans: de mannlige tyske løperne konkurrerer i samme drakt som Annie. Han ser svart glinsing og rytmiske bevegelser, hjernen har lært av nitidige Annie-studier, den gjenkjenner mønsteret. Fysiologiske effekter settes i gang. Effekter han ikke vil oppleve til manneidrett. Homoangstpilen går over på rødt.

Når han ser tyske menn gå på skøyter, gjennomlever han et personlig ragnarok.

Iversen: Bare… kjedelig.

– — –

Nummer 3: Abre

Abre debuterer på pallen med dette faglig tunge innlegget. Det ble delt seier hos juryen.

Lynkurs i entropi (eller: hvorfor verden går til helvete)

Forenklet sagt er entropi (S) et uttrykk for hvorfor spontane prosesser bare går en vei, hvorfor evighetsmaskiner ikke virker, og hvordan det hele ender til slutt. Begrepet kan fortolkes på flere måter:

1) S = grad av uorden:

Alle spontane prosesser fører til økt entropi. Dette gjelder f.eks. når en varm gjenstand plasseres inntil en kald, slik at temperaturen jevnes ut. Tilsvarende når en dråpe blekk sprer seg i vann, når noe dør og råtner, eller når ting gradvis går i stykker fordi ingen vedlikeholder dem. Spontan endring fra et ordnet til et uordnet system. Forfall.

2) S = andel ikke-utnyttbar energi:

Alle prosesser som representerer økt orden (redusert entropi) er ikke-spontane, dvs. de krever energi. Energiomsetning innebærer imidlertid en desto større entropiøkning (gjennom temperaturutjevning), slik at entropien uansett øker totalt.

Eksempel: Alt liv og all utvikling på jorda (entropi-reduksjon) drives av energiomsetningen i sola (entropi-økning). Økningen er alltid størst.

Entropien totalt i universet når til slutt et maksimum, da alle temperaturforskjeller er utjevnet. Ingen spontane prosesser er lenger mulige, og energi kan ikke lenger konverteres til nyttbar form. Med andre ord: Verden forfaller. Liv og sivilisasjon er midlertidige fenomener.

radiohode: En vitenskaplig tilnærming til forj*vliggjøringen. Kan man forvente mer på en ellers ganske kjedlig onsdag? Ikke jeg. Så får det heller passere at forfatteren har brukt forkortelser. Isj. Men flott tekst likevel.

— — — —

Nummer 2: Wild Card Nominee 9

Vant pollen, tok 3.plass i et glissent kommentarfelt, og 4.plass hos juryen.

Mitt forhold til kristendommen

Observasjon: Jeg flyr like godt uten.

mitt forhold

Rockette: Søt tegning.
– — –

Nummer 1: Finalist 9 / Wild Card Nominee 2

Vinneren av denne runden ble nominert til Wild Card i runde to, det trenger ikke bloggeren lenger, siden det nå blir finaleplass direkte. Jeg har gått ut av tellinga hvor mange ganger bloggeren har vært på beste halvdel, jeg tror det er sjette gang. Det er radiohodes favoritt som vinner, og også mottakeren av Iversens ene poeng. Bidraget fikk også flest kommentarstemmer.

Kjære Jesus, jeg venter fortsatt…

Kjære Jesus
Husker du den gang da den rare damen under et vekkelsesmøte sommeren 1985 la sin hånd på mitt hode og talte i tunger? …da jeg var 19 år og veldig sjenert og ble så flau så jeg nesten krøp under stolen og ut av lokalet.

Han som oversatte tungetalen sa at du hadde store planer for meg.

Kjære Jesus, det er ikke for å mase men…
jeg venter fortsatt.
Amen

radiohode: Forfatteren må være en snill og hyggelig og tålmodig person. Man skjønner hvor teksten skal ende, men dette spenningsdrepende elementet drukner i godheten. Nydelig. Og morsomt.

– — –

Siste audition til finalen foregår som åpen klasse, det vil si at du kan levere inn hva som helst på 200 ord eller mindre, med frist klokken 12.00 fredag.

Forstår dere all denne bablingen min forresten? Det blir fort mye snakk om plasseringer i poll, kommentarfelt og tidligere runder.


Juryens stemmer til religion/vitenskap

13. februar, 2008

(Bidragene er fremdeles åpne for stemmegivning!)

Først ut i dag er radiohode: Denne runden var bra! Gode tekster, som viser at når temaet treffer og interessen vekkes, så skapes gull av nesten ingenting.

3 poeng:
Kjære Jesus, jeg venter fortsatt…
Forfatteren må være en snill og hyggelig og tålmodig person. Man skjønner hvor teksten skal ende, men dette spenningsdrepende elementet drukner i godheten. Nydelig. Og morsomt.

2 poeng:
Lynkurs i entropi.
En vitenskaplig tilnærming til forjævliggjøringen. Kan man forvente mer på en ellers ganske kjedlig onsdag? Ikke jeg. Så får det heller passere at forfatteren har brukt forkortelser. Isj. Men flott tekst likevel.

1 poeng:
Min Gud.
Dette er en tekst nært opptil mitt eget hjerte. Et bittelitte oppgjør med religionenes forsøksvise monopolisering av godhetsbegrepet. En tekst som løfter og lover. Bravo.

Drømmen.
Endelig mat for dem som behersker diktanalyse. Det gjør ikke jeg, så det må bli bare ett poeng. Uflaks forforfatteren. Men kudos likevel.

Neste meningsbærer er Rockette: Jeg er helt uenig med radiohode. Dette synes jeg var slapt og lite engasjerende. Kanskje er det noe med temaet som gjør at jeg forventet langt høyere kvalitetsnivå her enn i de forrige kategoriene. Siden vi snakker om eksistensielle og åndelige ting, mener jeg. *slemme-tor-simon-raketten*: (nei, jeg har ikke pms)

3 poeng:
Min Gud
Jeg er litt usikker på om jeg har forstått denne posten riktig. Det er tydelig at skribenten er ateist, men hva fyller åndeligheten? Deg selv? (menneske) Eller tro, håp og kjærlighet? (jf. siste linja.) Denne posten fikk meg i det minste til å undre litt.

2 poeng:
Et lynkurs i entropi
Godt forsøk på å forklare abstraksjonsfysikk, men dette ligner da veldig på det som står om entropi på Wikipedia?

1 poeng:
Mitt forhold til kristendommen
Søt tegning.

Iversen på tampen: Ingen leser juryens dom uansett, så da benytter jeg muligheten til å være en skikkelig demonstrativ fjøsnisse ved hjelp av poenggivning. Dagens runde var full av ting jeg enten har lest i mer eller mindre varierende form før eller bare… kjedelig.

1 poeng:
Kjære Jesus, jeg venter fortsatt…
Søt liten sak.


Niende kategori: Religion/vitenskap

13. februar, 2008

Vi anbefaler deg å lese bidragene før du ser i kommentarfeltet hva andre har stemt. Akkurat nå har du sjansen til å gjøre deg opp en 100% upåvirket mening.

– — –

Mitt forhold til kristendommen

Observasjon: Jeg flyr like godt uten.

mitt forhold

– — –

Meningen med livet

En liten katt sover i mitt fang.
Sammenkrøpet som en ball.
Vifter litt med ørene.
Legger poten over snuten.
Føler trygghet i min favn.
Som om livet er en evighet.

Lite vet den om livets farer.
Ingen ting om hvor det bærer hen.
At alt en dag brått er slutt.
Og alt blir tomt og stille.
Lykkelig er den som ikke vet.
Trist blir den som tviler.

– — –

Kjære Jesus, jeg venter fortsatt…

Kjære Jesus
Husker du den gang da den rare damen under et vekkelsesmøte sommeren 1985 la sin hånd på mitt hode og talte i tunger? …da jeg var 19 år og veldig sjenert og ble så flau så jeg nesten krøp under stolen og ut av lokalet.

Han som oversatte tungetalen sa at du hadde store planer for meg.

Kjære Jesus, det er ikke for å mase men…
jeg venter fortsatt.
Amen

– — –

Forklaringen på nådegaven

En kompis som er pinsevenn forklarte meg hvordan Jesu korsfestelse påvirket mitt forhold til Gud:

På et stort kontor i Himmelen sitter Gud bak et skrivebord. Hver dag kommer Sønnen joggende inn på kontoret med en svær bunke papirer i hendene som han dumper ned på skrivebordet. «Her er dagens synder fra [Mitt navn].» Gud river seg i skjegget og stønner. «Hva skal jeg gjøre med han der? Lærer han aldri?»

Det samme gjentar seg hver eneste dag, inntil Sønnen en dag får en ide: «Hva om jeg reiser ned til Jorden og tar på meg skylden for alt [Mitt navn] gjør galt?» Som sagt så gjort. Sønnen tok på seg all skyld. Og fremdeles er det slik at hver dag kommer Sønnen joggende inn med den samme store bunken med synder. Og fremdeles river Gud seg i skjegget og stønner. Men da er det Sønnen sier:

«Slapp av, gammel`n. Husker du ikke at jeg har gjort opp for alt det der allerede?»

Ganske genial forklaring, spør du meg.

– — –

Drømmen

Jeg drømte om en praktfull fest med alle mine venner
Familien, kollegene, ja, alle som jeg kjenner
De hilste ikke på meg og jeg undret lenge på
Hvorfor de var triste og alvorlige og grå…

I himmelen der havnet jeg, i luken til sankt Peter
En liten kar, svært billedskjønn, men knapt over en meter
Han spurte meg da om hva godt jeg hadde gjort for verden
Og om jeg var fornøyd med denne nå forgagne ferden
Jeg tenkte på mitt liv i synd og ufullkommenhet
Og svarte skamfullt: ?nei, du, så fanden om jeg vet.?

Sankt Peter hostet straks en gang og talte så forsiktig
Jeg blunket litt og trodde først jeg ikke hørte riktig
Han sa: ?det er det samme, du skal over broen vandre
Om du har levet med og brydd deg om og elsket noen andre
Kjærlighet er det som gir deg adgang til vårt rike
Mennesker som elsker, det fins alltid håp for slike.?

Så våknet jeg fortumlet av en hvisken fra min kjære
Jeg savnet ikke drømmen, det var her jeg ville være
Sammen gikk vi nakne på den morgenkalde stranden
Og skrev hverandre løfter i den melkehvite sanden

– — –

Forskergruppemøte

Jeg er skjelven innvendig. Skulle aldri drukket kaffe i stedet for frokost. Men det måtte til. Etter en natt med grubling og noen måneder med jobbing.

Vil komme tidlig, men ikke gå så fort at jeg blir svett. Det blir det siste likevel. Går rundt meg selv, og alt for sent ut døren. Småløper opp trappene for ikke å komme for sent. Jeg er nesten først.

De andre kommer en etter en. Jeg klarer å holde meg unna kaffen. Smiler. Ler. Kanskje litt hysterisk, men jeg ler. Merker at de andre ikke merker at jeg er skjelven.

Vet at programmet er interessant. Har ingen lure spørsmål. Sitter stille.

Så er det min tur. Fomler med ordene. Må se på manus. Dette er mitt. Bare mitt. Jeg laget studien. Jeg samlet inn materialet. Jeg har analysert, og jeg har skrevet. Nå presenterer jeg. Tenk om jeg faller.

Plutselig er det over. Jeg svarer på spørsmål. Blir engasjert. Slutter å svette. Får gode tilbakemeldinger. Funnene mine er interessante. De er viktige i en viktig debatt.

«Du så jo så rolig og trygg ut!» sier en kollega etterpå. Jeg ler. Kanskje litt hysterisk, men jeg ler. Lettet. Tar meg en kopp kaffe.

– — –

Som en Pavlovs hund etter sex

Han unner homofile alt godt. De må gjerne gifte seg og adoptere hva de vil. Men personlig vil han holde sin heterofili ubesudlet. Han liker ikke å se menn kysse. Han blånekter å se Brokeback Mountain. Mannlige kunstløpere er skummelt.

Men han liker damer. Det mest erotiske i sportsverdenen er for ham å se Annie Friesinger gli runder i den tyske skøytedrakten. Drakten har halve æren, de svarte, glinsende områdene i samspill med legemskuperingene hennes vanskeliggjør fokus på rundetider. Han nyter hvert skjær.

Annie trigger hans fysiologiske effekter direkte. Russeren Pavlov forsket på den indirekte versjonen. Erfaring kan lære kroppen å koble hendelser. At en hundeeier går til skapet hvor maten ligger, kan forårsake at hunden får vann i munnen. Hvis du hører melodien til isbilen, får kanskje du vann i munnen. Hjernen assosierer. Fenomenet kalles klassisk betinging.

Og her kommer problemet hans: de mannlige tyske løperne konkurrerer i samme drakt som Annie. Han ser svart glinsing og rytmiske bevegelser, hjernen har lært av nitidige Annie-studier, den gjenkjenner mønsteret. Fysiologiske effekter settes i gang. Effekter han ikke vil oppleve til manneidrett. Homoangstpilen går over på rødt.

Når han ser tyske menn gå på skøyter, gjennomlever han et personlig ragnarok.

– — –

Lynkurs i entropi (eller: hvorfor verden går til helvete)

Forenklet sagt er entropi (S) et uttrykk for hvorfor spontane prosesser bare går en vei, hvorfor evighetsmaskiner ikke virker, og hvordan det hele ender til slutt. Begrepet kan fortolkes på flere måter:

1) S = grad av uorden:

Alle spontane prosesser fører til økt entropi. Dette gjelder f.eks. når en varm gjenstand plasseres inntil en kald, slik at temperaturen jevnes ut. Tilsvarende når en dråpe blekk sprer seg i vann, når noe dør og råtner, eller når ting gradvis går i stykker fordi ingen vedlikeholder dem. Spontan endring fra et ordnet til et uordnet system. Forfall.

2) S = andel ikke-utnyttbar energi:

Alle prosesser som representerer økt orden (redusert entropi) er ikke-spontane, dvs. de krever energi. Energiomsetning innebærer imidlertid en desto større entropiøkning (gjennom temperaturutjevning), slik at entropien uansett øker totalt.

Eksempel: Alt liv og all utvikling på jorda (entropi-reduksjon) drives av energiomsetningen i sola (entropi-økning). Økningen er alltid størst.

Entropien totalt i universet når til slutt et maksimum, da alle temperaturforskjeller er utjevnet. Ingen spontane prosesser er lenger mulige, og energi kan ikke lenger konverteres til nyttbar form. Med andre ord: Verden forfaller. Liv og sivilisasjon er midlertidige fenomener.

– — –

Min Gud

Jeg tror ikke på Gud. Til konfirmasjonen forsøkte jeg, men det gikk ikke. I årene etter forkastet jeg Gud fullstendig. Jeg diskuterte med kristne av alle avskygninger, og satt hele tida igjen med følelsen av at troen på Gud var en blindvei.

Men jeg sluttet ikke å tenke på Gud og troen. Jeg så fremdeles hvordan troende mennesker kunne hente kraft i sin hengivenhet til Gud. Troens kraft er reell. Prinsippene som ligger nedfelt i de ti budene er sunne. Tenkningen i dydene og syndene er sterk. Så sentralt er dette at jeg ikke har kunnet avfeie det som irrelevant, selv om jeg er en ikke-troende.

Derfor har jeg etterhvert forsøkt å skape Gud om i mitt bilde. Dette sier jeg helt uten ironi, med en freidighet lånt fra det faktum at gudsbegrepet er en del av MIN kultur. Jeg har rett til å skape meg en egen Gud, slik alle har rett til å finne noe hellig i sitt liv.

Min Gud er skapt av tvil på min evne til å skape perleporter og paradigmer. Gud er min skapertrang og min evne til å forme jordisk lykke. Mitt hode og mine hender er gode redskaper for min skaperkraft. Men de viktigste redskapene er troens ryggsøyle, håpets utviklingsevne og kjærlighetens handlekraft.

Jeg tror, håper og elsker. Dette er min Gud. Mitt håndverk heter menneske.

– — –

Avlegg ett stykk kommentarstemme i kommentarfeltet (om du har lyst), gjerne med begrunnelse. Det er også helt greit å stemme på ett bidrag via vår herlige eksterne avstemningsboks (lenke til pollboksen). To stemmer til sammen, altså. Du kan gi to stykker til ett bidrag, eller dele broderlig på de to du likte best. Dette er ganske enkelt. Godt valg!